Hudpasienter er mer utsatt for å få angst og depresjon.
Å ha en hudsykdom er mye mer enn utslett og tørr hud. Hvis du har en hudsykdom, øker også sjansen for å oppleve psykiske utfordringer. En europeisk forskning om hudsykdommer og livskvalitet fra 2019 viser at en hudpasient har 2,2 ganger høyere risiko for å få angst sammenliknet med en person av samme alder, kjønn og økonomi uten en hudlidelse. Dessuten har personer med hudsykdommer 2,4 ganger høyere risiko å få depresjon enn normalbefolkningen.
– Det vil si at en 50 år gammel mann med middels økonomi, diabetes og hudsykdom vil ha 2,4 ganger høyere risiko for depresjon sammenlignet med en 50 år gammel mann med middels økonomi, diabetes, men uten hudsykdom, sier PhD og overlege Flora Balieva ved hudavdelingen ved Stavanger universitetssykehus.
Flora Balieva
PhD og overlege ved hudavdelingen ved Stavanger universitetssykehus
Høyere risiko for depresjon og angst
Balieva har forsket mye på hudsykdommer og psykisk uhelse, og var en av forskerne i den europeiske studien. 4 010 pasienter deltok i studien og om lag 2 000 av dem hadde hudfriske kontroller.
– Hele 93 prosent av de norske hudpasientene var villige til å bli med i studien. Prosentantallet er høyt og betyr at resultatene reelt representerer hudpasientene, sier hun.
Funn i studien viser også at norske hudpasienter har 6,3 ganger høyere risiko for depresjon enn hudpasienter fra andre europeiske land, og 4,5 ganger høyrere risiko for angst.
– Det er ikke mulig å si hvorfor Norge kommer dårligere ut. Det er forskjeller i helsetilbud fra land til land, men det er for snevert å spekulere i om forklaringen ligger kun i disse forskjellene. Vi kan likevel ikke se bort fra at norske hudpasienter opplever en betydelig belastning på sin mentale helse, påpeker Balieva.
Behov for bedre hjelp og oppfølging
Det forskes også på om psykisk uhelse hos hudpasienter kan ha en biologisk forklaring. For eksempel har Karolinska Institutet i Stockholm et prosjekt på gang der de ser på årsakene til sammenhengen mellom psoriasis og psykiske lidelser. Psoriasis karakteriseres som en systemisk inflammatorisk sykdom, og i Sverige prøver forskerne å finne ut om inflammasjonen kan påvirke hjernen og bidra til psykisk sykdom.
– Vi vet at påkjenningen knyttet til det å ha en synlig tilstand som kan gi pasienten lavt selvbilde og opplevelse av stigma, kan føre til psykiske utfordringer. Det gjelder også påkjenninger på grunn av symptomer som smerte, ubehag, kløe og byrden – samt all tidsbruk knyttet til behandling og tilpasning av hverdagen for å fungere med en hudtilstand. Men det er også påvist at biokjemiske stoffer som er økt ved inflammasjon, kan påvirke den mentale helsen, sier Balieva.
Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) mener det er behov for bedre hjelp og oppfølging av psykisk helse hos mennesker med hudsykdommer.
– Vi trenger mer oppmerksomhet på den psykiske belastningen ved å leve med en kronisk hudsykdom, og vi trenger et helsevesen som i større grad jobber tverrfaglig og er bedre rustet til å ivareta de behovene pasientene har. Vi trenger bedre tilgang på psykolog og psykisk helsehjelp og flere lavterskeltilbud, sier generalsekretær i Mari Øvergaard i PEF.
Mari Øvergaard
Generalsekretær i Psoriasis- og eksemforbundet
Av Eldrid Oftestad, redaktør i Hud & Helse
Eldrid Oftestad
Redaktør i Hud & Helse og forfatter av artikkel
