Risikoen for hjertesykdom antas å være over 50 prosent høyere hos personer med diabetes type 2 enn hos personer uten diabetes.
Serena Tonstad, overlege ved Seksjon for preventiv kardiologi ved Oslo universitetssykehus, forteller at man i langt større grad enn tidligere er opptatt av å hjelpe pasienter med å unngå hjerte- og karsykdom – både gjennom nye medisiner og livsstilsforandringer.
Årsakene til at diabetes disponerer for hjertesykdom er flere. Fettstoffene i blodet øker når blodsukkernivåene er høye. Mange har høye triglyserider – et fettstoff som henger sammen med livsstil. Ikke alle har høyt kolesterol, men kolesterolet har lettere for å oksidere eller harskne. Dessuten er diabetespasienter mer disponert for et høyere nivå av det farlige magefett.
– 85 prosent av de med diabetes har også overvekt, og da spesielt over magen. Det betyr at fettet legger seg på feil sted, sier Tonstad.
Serena Tonstad
Overlege ved Seksjon for preventiv kardiologi ved Oslo universistetssykehus
Foto: Privat
– Når vekten øker skal helst fettet legge seg på hofter og lår. Insulin har som oppgave å legge fettet på rett sted, men når insulinet ikke fungerer, vil det legge seg på magen, i muskler og i leveren.
I tillegg gir overvekt økt risiko for høyt blodtrykk, som igjen er en fare for hjertet.
Forebyggende tiltak
Alle med diabetes type 2 bør ta kolesterolsenkende medisin fra de er 40 år, samt ha kontroll på blodtrykket forteller Tonstad. 24-timers blodtrykksmåling er sikrere for mange, enn én enkel måling hos legen.
Det er viktig med vektreduksjon om du har økning i magefett, spesielt ved insulinresistens. En livvidde på over 88 centimeter for kvinner og over 102 centimeter for menn, øker risikoen.
– Det er ikke alltid vi kan normalisere vekten, men om du går ned tre til fire kilo vil det ha stor effekt. En vektnedgang på fem til syv kilo vil ha like stor effekt på langtidsblodsukkeret som én blodsukkermedisin, sier Tonstad.
Mye man kan gjøre selv
Serena Tonstad er glødende engasjert når hun forteller hvor viktig det er å selv påvirke vår egen helse og livskvalitet.
– Ved å slutte å røyke, være mer fysisk aktiv og redusere vekt blir diabetes 2 lettere å kontrollere, og det er aldri for sent å begynne, oppmuntrer Tonstad.
– Trening og god livsstil må gå på autopilot. Du må prioritere det og ikke vurdere det. Det blir som å pusse tenner, du tenker ikke på det, du gjør det. Jeg tror ikke folk er innforstått med at det kun handler om to til tre endringer – og man kan oppnå så mye! Det er aldri for sent! Selv en 90-åring kan få stor effekt, avslutter hun
Tre grep som kan endre livet ditt
– Røykeslutt.
– Fysisk aktivitet (litt hver dag hjelper).
– Spis mer frukt og grønt, ikke smoothier eller juice, men hele frukt og grønnsaker.
Av Cathrine Naglestad/Trine Solberg