Fysisk aktivitet er sunt, men kan også være utfordrende ved type 1 diabetes.
Mennesket er skapt for bevegelse og for mye stillesitting er usunt. Helsedirektoratets norske anbefalinger for voksne er minimum to og en halv time i uka med aktivitet av moderat intensitet eller halvparten så mye hvis aktiviteten har høy intensitet. Det anbefales å fordele aktiviteten over flere dager og variere mellom styrkeøvelser og øvelser som øker utholdenhet og balanse. Barn og unge bør ha minst 1 time daglig med variert aktivitet av moderat eller høy intensitet. I tillegg til dette er det lurt å bryte opp lange perioder med stillesitting – for eksempel foran PC – med noe bevegelse. Ta gjerne en fem-minutters tur i timen i trappa eller en tur rundt huset eller kvartalet!
Kåre Birkeland
Professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og overlege i endicronologi ved Nyreseksjonen på Rikshospitalet ved Oslo Universistetssykehus
Må «prøve og feile»
Trening kan by på utfordringer for personer med type 1 diabetes. De trenger alle passe mengder insulin i blodet gjennom hele døgnet, og fysisk aktivitet påvirker både insulinvirkningen og blodsukkeret direkte. Den åpenbare effekten er at trening øker sukkeropptaket i muskelcellene og derved reduserer blodsukkeret. Men fysisk aktivitet påvirker også blodgjennomstrømningen i huden og derved insulinopptaket. Derfor er det ikke alltid så lett å forutsi virkningen av aktivitet på blodsukkeret og den enkelte må «prøve og feile» for å finne ut hva som virker best.
Fysisk aktivitet påvirker både insulinvirkningen og blodsukkeret direkte.
Juster etter egne behov
Rådene vi gir er bla å overvåke blodsukkernivået før, under og etter trening for å unngå hypoglykemi (lavt blodsukker) eller hyperglykemi (høyt blodsukker). Man må justere insulindosene og inntaket av karbohydrater etter egne behov, ta hensyn til timingen av trening i forhold til måltider og insulininntak og være oppmerksom på symptomer på lavt blodsukker under trening. Det er viktig å ha karbohydrater tilgjengelig for behandling av lavt blodsukker. Ikke minst anbefales å diskutere hvordan man skal forholde seg med behandlende helsepersonell for å få individuelle anbefalinger og veiledning.
Smarte insulinpumper
Sensorer som måler vevsglukosenivået og sender resultatet direkte til mobiltelefonen brukes nå av nær 90 prosent av personer med type 1 diabetes. Slike er til svært god hjelp for å regulere blodsukkeret, også i forbindelse med trening. Bruken av «smarte insulinpumper» som tilpasser insulinmengden direkte til informasjonen pumpen mottar fra en slik sensor, letter tilpasningen til aktivitet ytterligere. Men de ulike systemene reagerer litt ulikt i treningssituasjoner og har forskjellige muligheter for å programmere inn treningsøkten. Helsepersonell med ansvar for diabetesoppfølgingen må arbeide tett sammen med brukeren for å finne den beste løsningen for den enkelte.
Det er flott at denne utgaven av dette magasinet setter fysisk aktivitet ved type 1 diabetes på dagsorden. Personer med diabetes har minst like mange positive effekter av trening som personer uten diabetes, både på muskel- og skjelett systemet, på blodsukker, blodfettstoffer og andre risikofaktorer for hjertekarsykdom og ikke minst på vår psykiske helse.