Home » Diabetes » Altfor mange amputasjoner i Norge
diabetes

Altfor mange amputasjoner i Norge

Fot
Fot

Hvert år må 500 diabetikere i Norge amputere. Det er langt flere enn det trenger å være. Årsaken er mangelfull oppfølging av rutiner.

– Norge er et av de dårligste landene i Vest-Europa til å følge opp diabetikere med fotsår. Vi har altfor høye amputasjonstall, og det kommer av at vi ikke behandler pasientene systematisk nok, sier Arne Langøen, sykepleier og dosent ved Høgskolen på Vestlandet.

Retningslinjene blir ikke fulgt

– Hvis jeg skal dele ut litt ris og litt ros, så har Helsedirektoratet gjort sin del av jobben, sier Langøen.

– De kom ut med nye retningslinjer i 2016. Der står det at diabetikere med fotsår og feilstillinger skal behandles på sykehuset, fortrinnsvis av spesialister. Det er også ønskelig at sykehusene oppretter egne sårteam som har ansvaret for behandlingen. Retningslinjene er veldig gode, hadde de bare blitt fulgt, sier han videre, og gjør seg klar til å dele ut ris:

Arne Langøen

Arne Langøen

Sykepleier og dosent ved Høgskolen på Vestlandet

Foto: Privat

– Helse- og omsorgsdepartementet har definitivt ikke gjort sin del. De har bare sagt «ja vel», og så har de sendt ansvaret videre til helseforetakene. Der er det varierende i hvilken grad retningslinjene blir fulgt opp. Diabetesforbundet har også vært passive. Det er deres medlemmer som ikke får den oppfølgingen retningslinjene forutsetter. Jeg syns de burde ha presset hardere på for å få pasientene sine inn i et pakkeforløp, sier Langøen.

Tre typer diabetiske fotsår

Det er rundt 28.000 mennesker med type 1 diabetes i Norge i dag, mens 238.000 har en diagnostisert type 2 diabetes. Men det er en stor gruppe som går rundt med diabetes type 2 uten å vite om det. Diabetiske fotsår er vanlig blant denne pasientgruppen. Ifølge Langøen finnes det tre varianter fotsår. Den største gruppen er nevropatiske sår.

– Disse sårene er forårsaket av nerveskader på grunn av diabetes. Nerveforsyningen til foten blir skadet, og man mister evnen til å føle, samt at man kan få feilstillinger i foten, sier Langøen.

– Den andre gruppen sår oppstår på grunn av sirkulasjonsproblemer, der blodsirkulasjonen i føttene blir skadet. Den tredje gruppen er en kombinasjon av disse to, sier han videre.

Fem ganger så stor risiko for amputasjon

Langøen viser til en stor tysk undersøkelse der det tydelig kom frem at diabetikere med fotsår som fikk behandling av spesialister på en sårpoliklinikk på sykehuset, hadde lavere risiko for amputasjon enn de som ble behandlet av andre ved sykehuset. Sistnevnte gruppe hadde fem ganger så stor risiko for å måtte amputere.

Langøen drar også frem et eksempel fra sykehuset i Vestfold. Der har de et eget spesialteam bestående av blant annet sårsykepleier, ortoped og karkirurg, som følger opp diabetikere med fotsår.

– De har redusert amputasjonsfrekvensen med 80 prosent, sier han, og kommer med et sukk til slutt:

– Vi har et velfungerende helsevesen, og vi bruker masse ressurser på denne pasientgruppen. Likevel er vi en av de dårligste i Vest-Europa til å følge opp sårbehandling av den diabetiske fot.

Bør sjekke føttene sine ofte

Ida Marie Bredesen er sykepleier ved ortopedisk klinikk ved OUS samt førsteamanuensis ved USN. Hun er også leder av Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIFS). Bredesen oppfordrer alle diabetespasienter til å sjekke føttene sine jevnlig etter sår.

– Det er ikke uvanlig å gå med sår uten å vite om det. Derfor er det viktig å sjekke føttene jevnlig, både selv, og på kontroller hos helsepersonell, sier Bredesen.

Ida Marie Bredesen

Ida Marie Bredesen

Sykepleier ved ortopedisk klinikk ved OUS og førsteamanuensis ved USN

Foto: Privat

Hun forteller at mange diabetiske fotsår kommer av trykk. Det kan være trykk fra sømmene på sokkene, gjenstander i sko eller for små sko. Hard hud kan også gi høyt trykk og etter hvert sår.

Etterlyser fotterapi på blå resept

Bredesen anbefaler diabetespasienter å gå til fotterapeut for å forebygge fotsår.

– Men det koster penger og er ikke en del av frikortordningen. Dermed er det en del som ikke tar seg råd til det, sier hun.

– I et samfunnsøkonomisk perspektiv, hadde vi ganget på at forebyggende tiltak med fotterapeut var en del av frikortordningen, sier hun videre.

Av Marte Frimand

Neste artikkel