Mia Dyrnes (19) har alvorlig kronisk migrene. De siste årene har hun ikke gått én dag uten noen form for hodepine. Dyrnes er ikke alene om å ha denne lidelsen. Rundt 13 prosent av befolkningen i Norge lider av migrene, og konsekvensene er store, både for pasienten og for samfunnet.
I tillegg til migrene, har Dyrnes også klasehodepine, spenningshodepine og mulig også det man kaller «icepick-headache».
– Jeg får aldri slippe, jeg får aldri fri. Men det mest slitsomme er frykten for at det aldri skal bli bra, sier hun.
Dyrnes tror hun fikk migrene allerede i tredjeklasse. Migrenediagnosen ble satt da hun gikk på ungdomsskolen. Hun forteller at hun har prøvd alt av forebyggende medisiner, men at hun er nesten helt medisinresistent, og får store bivirkninger.
Får tilrettelagt undervisning
I høst begynte Dyrnes på påbygg på en videregående skole som er tilrettelagt for elever som har problemer med å følge vanlig skolegang. Der skal hun ta det siste skoleåret over to år.
– De to første årene gikk jeg på en vanlig videregående skole, men det gikk ikke så bra. Undervisningen ble ikke tilrettelagt, og jeg hadde mye fravær. Det andre året var jeg så mye borte at det ikke var vurderingsgrunnlag for å sette karakterer, sier hun.
Liker seg godt på skolen
Dyrnes forteller at hun liker skolen veldig godt, og at hun er skoleflink og får gode karakterer.
– Jeg er veldig motivert, men helsa strekker dessverre ikke til. Jeg har mye fravær allerede, og prøver å få til en løsning der jeg kan jobbe hjemmefra uten å få registrert fravær, sier hun, og legger til at hun i tillegg til migrene også har fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom og prolaps i ryggen.
– Det ene fører med det andre. Nesten et helt liv i sterke smerter setter sine spor i kroppen, sier 19-åringen.
Drømmer om å bli veterinær
Dyrnes drømmer om å jobbe som veterinær. Hun har en detaljert tiårsplan som hun prøver å følge. Om to år er hun ferdig med videregående. Da skal hun søke lærlingplass og få fagbrev innen hest.
– Videre tenker jeg å ta opp noen ekstra fag, og så søke på veterinærstudie i Danmark. De har en skole der opptaket ikke bare er basert på karakterer, sier hun.
– Plan B er å gå ferdig lærlingetiden og prøve å få jobb som hestetrener eller ridetrener. Eller søke jobb som kokk. Jeg må ha en fysisk jobb, jeg kan ikke sitte inne på et kontor og slite ut hjernen min, sier hun videre.
En utbredt lidelse
Migrene er en utbredt nevrologisk lidelse som rammer begge kjønn, men hyppigst kvinner under 50 år. Ofte rammes unge personer som ellers er friske. Det er anslått at 13 prosent av befolkningen i Norge har migrene. Det tilsvarer rundt 700.000 personer.
Det er stor variasjon i hyppigheten og alvorligheten av anfallene og de alvorligst rammede, men kronisk eller høyfrekvent episodisk migrene utgjør antakelig 10 til 20 prosent av mennesker som har migrene. Migrene rammer særlig unge personer som ellers ville vært friske, i tillegg til at forekomsten er to til tre ganger så høy for kvinner som for menn.
Store kostnader
Migrene påvirker mange deler av pasientens liv, både det sosiale, familierelasjoner, skole, jobb og karriere. Konsekvensene er store, både for pasienten selv og for samfunnet.
I Norge inkluderes ikke kostnader knyttet til sykefravær og tapt produktivitet i vurderingen av nye behandlinger, kun kostnader i helsetjenesten. På bestilling fra Novartis har Oslo Economics utarbeidet en rapport der de har sett på migrene i et samfunnsperspektiv. Rapporten konkluderer med at kostnader knyttet til utfordringer under utdanning og redusert arbeidsdeltakelse og tapt produksjon, overgår kostnadene knyttet til behandling.
Fem store kostnader
Ifølge rapporten, er det fem store samfunnskostnader knyttet til migrene:
1. Helse og livskvalitet: Både som følge av selve hodesmertene, men også en rekke tilleggsplager. Kostnadene er estimert til rundt 53 milliarder kroner årlig.
2. Behandlingskostnader: Ved kontakt med helsevesenet og gjennom legemiddelkostnader. Behandlingskostnadene er estimert til rundt 600 millioner kroner årlig.
3. Sykefravær og produktivitetstap: Migrene rammer ofte unge personer i arbeidsfør alder. Derfor er det store kostnader knyttet til sykefravær og produktivitetstap. Kostnadene er estimert til rundt 3,8 milliarder kroner.
4. Skole og utdanning: Unge mennesker med migrene står i fare for å gå glipp av utdanning som følge av sykefravær, og ved at man er til stede, men presterer dårligere. Ettersom tapene innen utdanning inntreffer tidlig i livet, vil de samlede kostnadene i et livsløpsperspektiv være betydelige. Dårlige eller manglende studieresultater kan gjøre inntredenen i arbeidslivet vanskeligere, samtidig som valgmulighetene begrenses av at visse typer jobber er krevende å kombinere med en migrenesykdom. Dette er kostnader som er vanskelige å estimere, men som antagelig er store.
5. Øvrige samfunnskostnader: Tids- og reisekostnader i forbindelse med behandling, kostnader ved uformell bistand og pleie, og skattefinansieringskostnader utgjør en stor kostnad for samfunnet. Kostnadene er estimert til rundt 900 millioner kroner.
Av Marte Frimand