Home » Muskel og skjelett » I dag kan de fleste med nyoppdaget leddgikt leve uten plager
Muskel- og skjeletthelse

I dag kan de fleste med nyoppdaget leddgikt leve uten plager

Det første symptomet på revmatoid artritt, eller leddgikt som sykdommen gjerne kalles, er stive, hovne ledd. Med rask og riktig behandling kan du nesten bli kvitt disse plagene.

Hovne ledd er den viktigste varsellampen når det gjelder leddgikt, og hvis symptomene oppdages tidlig, er det i dag gode prognoser for pasienten.

– Hevelsen skyldes en betennelse i leddhinnen som kler innsiden av leddkapselen. Når det dannes væske her, blir leddet hovent, sier professor ved Universitetet i Oslo og avdelingssjef ved revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, Tore Kristian Kvien.

avatar

Tore Kristian Kvien

Professor ved Universitetet i Oslo og avdelingssjef ved revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus

I utgangspunktet kan alle ledd i kroppen bli betente, men ofte vil de første symptomene oppstå i knokene, fingerledd, håndledd og tærnes grunnledd.

– Det er for eksempel typisk at en person med leddgikt får smerter og ubehag når han eller hun håndhilser, slik at fingrene klemmes sammen, sier han.

Blodprøver og undersøkelser

For at utredning og behandling skal kunne starte så raskt som mulig, er det viktig at pasienten oppsøker lege så snart han eller hun mistenker at det kan være snakk om en revmatisk sykdom.

– Legen vil undersøke de betente leddene og stille spørsmål om symptomer og plager. Det er også aktuelt å ta en blodprøve der man ser etter noen spesielle antistoffer, som man finner hos rundt 70 prosent av dem som har revmatoid artritt. Videre måles senkning og CRP, sier Kvien.

Dersom det er grunn til å mistenke at pasienten har leddgikt, sendes vedkommende videre til en revmatolog for å få stilt en korrekt diagnose. Dette gjøres med videre undersøkelser, ultralydundersøkelser og eventuelt MR. Vanlig røntgen er ikke egnet i denne sammenheng, men kan være et viktig utgangspunkt for å studere sykdomsutviklingen.

Målet er remisjon

Med diagnosen på plass, kan behandlingen starte. Jo raskere dette skjer, desto bedre er prognosen. Da unngår man at leddene tar skade av betennelsen.

– Man starter gjerne med en lav dose cellegift, og dersom dette ikke har god nok effekt, forsøker man med biologiske sykdomsmodifiserende legemidler i tillegg. Det finnes flere alternativer her, så dersom pasienten ikke blir bra av en type, kan man prøve en annen. Det er også noen som ikke tåler cellegift, men da kan man bruke andre alternativer som har god effekt uten samtidig bruk av cellegift, sier han.

Målet med behandlingen er remisjon. Det innebærer at man oppnår en tilstand der det ikke lenger er aktiv betennelse i leddene. Behandlingsmålet kontrolleres med hyppig oppfølging og blodprøver i tiden etter at behandlingen er påbegynt, og behandlingen justeres hvis målet ikke oppnås.

Store fremskritt

Mye har skjedd når det gjelder behandlingen av revmatoid artritt de siste årene, og få vet det så godt som Kvien. Han har jobbet med revmatiske pasienter siden 1976.

– Med dagens behandling og oppfølging vil de fleste kunne leve med leddgikt nesten uten plager. Noen blir helt bra, mens andre blir veldig bra. Slik var det ikke i 1976 da man ikke hadde de behandlingsmulighetene og strategiene man har i dag, sier han.

Den gang var arbeidsuførheten blant personer med leddgikt mye høyere, og leddkirurgi var en vanlig behandlingsform.

– I dag er det bare en veldig liten gruppe av de aller sykeste pasientene som opereres, sier Kvien.

Riktig bruk av leddene

Den største utfordringen i dag er ifølge Kvien å hjelpe dem som har hatt leddgikt i mange år.

– Pasienter som fikk sykdommen før de nye medisinene ble tatt i bruk har allerede fått skader på ledd og brusk. Man kan dermed ikke behandle betennelsen i seg selv, så målet blir å forebygge smerter og funksjonsproblemer. Dette kan gjøres med smertestillende medisiner og trening, sier han.

Ofte vil behandling av fysioterapeut og ergoterapeut være til stor hjelp.

– Generelt er jo trening bra for hele befolkningen, og dette gjelder også dem som har leddgikt. Før snakket man gjerne om å beskytte leddene, men nå vet man at det er viktig å bruke leddene så lenge de brukes riktig, sier Kvien.

Av: Katrine Andreassen, [email protected]

Neste artikkel