Forskerne jakter på spesialcellene i kroppen som kan ta livet av kreftceller. Hver dag får de hjelp av kreftpasienter som melder seg til en helt unik dugnad.
– De brune feltene på bildet viser kroppens beste våpen mot kreft, immunceller som er så sterke at de tar livet av kreftceller. Har du mange av akkurat disse immuncellene i kroppen, er sjansen for å overleve kreft mye bedre, sier Tom Dønnem, kreftlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og professor ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).
Sammen med kollega Sigve Andersen og andre dedikerte forskere, leder Dønnem et nordisk prosjekt som ønsker å utvikle en digital metode for å identifisere de beste krigercellene (CD8+T-celler) blant alle kroppens immunceller. Manuelle tellinger på cellenivå har vist at lungekreftpasienter med lokal spredning har like stor sjanse for å overleve som en pasient med en fem millimeter kreftsvulst – dersom pasientene med spredning har flere krigerceller i sitt immunforsvar.
Kan forutsi hvem?
Målet er blant annet å forstå hvorfor det er så stor forskjell i antall aktive krigerceller hos folk.
– Finner vi ut av det, kan vi gå videre, og se på hvordan vi kan hjelpe de som har få krigerceller, sier Andersen.
Forskerne håper også å finne spor i blodprøver, såkalte biomarkører, som kan bidra til å forutsi hvem som står i fare for å utvikle lungekreft, kreftformen som tar flest liv. Hvert år får 3000 påvist lungekreft i Norge, og mer enn 2000 av dem dør innen to år. På verdensbasis dør over 4900 mennesker av lungekreft hver dag.
Skreddersøm
Selv om immunterapi har eksistert i flere år, har lungekreftforskningen ved UiT og UNN fått internasjonal oppmerksomhet.
– Det å påvirke kroppens eget immunforsvar virker i behandlingen av kreft. Vår forskning kan bidra til å skreddersy behandlingen, sier Dønnem.
For å få dette til, er forskerne avhengige av vevsprøver fra kreftsvulster i lungene. Som i Tromsøundersøkelsen og andre befolkningsundersøkelser ved UiT, opplever forskerne en enorm bidragsvilje, denne gangen fra lungekreftpasienter i Norge og Danmark.
Kreftforeningen
– Aldri før har så mange pasienter bidratt. I snitt får vi inn en vevsprøve hver dag, sier Dønnem. Det gode materialet gjør at forskere fra hele verden tar kontakt.
– Samarbeid er nøkkelen til å bringe forskningen videre, men uten de unike bidragene fra kreftpasienter, økonomisk støtte fra Helse Nord og flere store tildelinger av forskningsmidler fra Kreftforeningen, hadde vi ikke fått dette til, sier Andersen.
Sopp fra havet kan løse infeksjonskrise for kreftpasienter
Kroppens immunforsvar blir sterkt svekket når kreftpasienter får cellegiftbehandling. Pasientene får antibiotika ved infeksjoner, men nå blir stadig flere bakterietyper resistente, og færre og færre medisiner virker.
– Vi leter etter stoffer i naturen som kan ta knekken på bakteriene vi sliter med. I tillegg jobber vi med å designe løsninger som kan hjelpe kroppen til å ordne opp selv når bakteriene angriper, sier professor i mikrobiologi ved UiT, Johanna Ericson Sollid. Hun er medlem i DigiBiotics, en innovativ og tverrfaglig forskningsgruppe som undersøker om morgendagens medisiner kan komme fra sopp hos bunndyr i havet utenfor Nord-Norge.
Johanna Ericson Sollid
Professor, UiT Norges arktiske universitet
– Vi har gjort lovende funn, men leter fortsatt etter virkestoffer som kan gjøres kraftige nok i kampen mot de verste bakteriene, sier UiT-professoren.
UiT-professor Johanna Ericson Sollid og forskningsgruppen DigiBiotics, som også er tilknyttet Senter for digitalt liv Norge, jobber med å finne morgendagens antibiotika.
Tekst og foto: Stig Brøndbo, UiT