Anerkjenne fedme som en sykdom er ikke bare en helsefaglig problemstilling, men også et politisk spørsmål. Et av målene til Norsk forening for fedmeforskning (NFFF) er at fedme skal bli politisk anerkjent som en kronisk og kompleks sykdom, også i Norge, slik flere andre europeiske land allerede har gjort.
Jørn V. Sagen
Spesialist i medisinsk biokjemi og leder av NFFF
– Når fedme blir definert som en sykdom, er også et av målene å få redusert stigmatiseringen knyttet til fedme. Da anerkjennes det at det er ulike biologiske prosesser som foregår i kroppen, og ikke kun et spørsmål om vilje, sier Jørn V. Sagen, spesialist i medisinsk biokjemi og leder av NFFF.
– Det vil også endre pasientenes rettigheter til behandling og hva man kan forvente fra helsevesenet med hensyn til å få hjelp.
Hvordan møte pasienter med fedme
Likevel er det mange leger og andre helsearbeidere som ikke tør å gå inn på temaet fedme med sine pasienter.
– Vi må snakke mer om hvordan man skal møte, hvilket språk vi velger å bruke og håndteringen av pasientene med fedme. Det er de som gjør det på en god måte, men det finnes også de som gjør det på en svært lite respektfull måte, sier Sagen.
For mange er fedme vanskelig å snakke om. De fleste har tanker rundt temaet, og mange har negative tanker, som ofte ender med å handle om skyld, forteller Sagen:
– Likevel gir skyldspørsmål lite mening – skyld bedrer ikke behandlingen for hverken fedme eller andre sykdommer for den saks skyld.
Strukturelle endringer i samfunnet
Fedme har stor samfunnsmessig og helsemessig betydning. Men det er også strukturelle sider i samfunnet som må endres med hensyn til folkehelsen, samt redusere andelen som har eller utvikler fedme. Det er vanskelig for sentrale politikere når de står overfor valget om å øke sukkeravgiften, der man samtidig kan oppleve en ytterligere handelslekkasje til Sverige. Det må imidlertid være mulig å iverksette flere tiltak samtidig som man øker sukkeravgiften for å bedre folkehelsen samtidig som man tar hensyn til økonomiske problemstillinger knyttet til for eksempel handelslekkasje. I tillegg er det en rekke andre tiltak på strukturelt nivå, for eksempel fremme mosjon gjennom mer gymnastikk i skolen.
For mange er fedme vanskelig å snakke om. De fleste har tanker rundt temaet, og mange har negative tanker, som ofte ender med å handle om skyld, forteller Sagen
– Det er mulig å snu trenden med stadig økende antall mennesker med fedme, men da trengs bidrag fra mange, blant annet politikere som bestemmer og helsepersonell som kan bistå med informasjon, forebygging og behandling. Men vi må også på individnivå gjøre noe, sier Sagen.
– Man må også ta ansvar for egen sykdom. Spørsmålet kan imidlertid være hvordan mestrer man og hvordan blir man motivert til å ta det ansvaret.
Forebygge og forhindre
Vi må også ha mer fokus på hvordan vi han forebygge og forhindre sykdomsutvikling.
– Vi må snakke like mye om hvordan hindre videre vektøkning, og hvordan de som allerede har overvekt ikke utvikler fedme, sier Sagen.
Allmennlegene kan ikke håndtere alt dette alene, så det er viktig å finne ulike hjelpemidler og ulike behandlingsstrategier. Tverrfaglige team og digitale hjelpemidler kan hjelpe folk som ønsker å holde vekten nede. Men vi må også bruke de velkjente hjelpemidlene.
– Du må tørre å gå på vekten. Det å se tallet på vekten er et godt hjelpemiddel for å styre vektreduksjon samt hindre vektøkning.
– Har du ikke kontroll på vekten, vet du heller ikke hvor du skal eller hva du må justere på, sier Sagen.
– Fedme er en svært heterogen sykdom, og behovene for behandling og oppfølging vil derfor være veldig forskjellig, sier Sagen.
Heterogen sykdom
Det er en mental påkjenning å ha fedme, men det er også en mental påkjenning å skulle gå ned i vekt – for ikke å si beholde et varig vekttap.
– Fedme er en svært heterogen sykdom, og behovene for behandling og oppfølging vil derfor være veldig forskjellig, sier Sagen.
– Mange finner motivasjon for vektreduksjon på egen hånd, men vi må anerkjenne at veldig mange trenger hjelp til både å gå ned i vekt, men også opprettholde et varig vekttap – og dette skal gjennomføres i den hverdagen hver enkelt av oss lever i. Og hverdagen, den er like heterogen som sykdommen fedme er.
Hver enkelt må ta ansvar
Stigmatiseringen mot mennesker med fedme skjer på mange ulike måter, fra blikk til språk og kommentarer. Den forekommer i høyeste grad i helsevesenet også.
– Det å møte folk med respekt er så enkelt, men likevel så vanskelig. Her kan hver enkelt av oss ta ansvar. Vi har alle våre svakheter, og vi kan enkelt finne ting ved andre som kan påpekes, sier Sagen og avslutter:
– Det handler imidlertid om hvordan du velger å møte menneskene rundt deg.
Av Ingrid Cammermeyer