Home » Syn og hørsel » Syn og hørsel i arbeidslivet
Syn og hørsel

Syn og hørsel i arbeidslivet

Der ansatte har behov for hjelpemidler/verneutstyr kan bedriftshelsetjenesten bistå med råd og veiledning til å finne rett utstyr.Foto Getty Images

Bedriftshelsetjenesten er en viktig bidragsyter i å skape og utvikle et godt arbeidsmiljø, både for arbeidstakere og arbeidsgivere.

Laila P Haukedalen

Styremedlem i NSFLSB, Norsk Sykepleierforbund

En rapport fra Oslo Economics «Samfunnsnytten av Bedriftshelsetjenesten 2018», viser til at en god og treffsikker bedriftshelsetjeneste (BHT), er en forholdsvis billig samfunnsinvestering. De årlige samfunnsøkonomiske kostnadene ved et ikke-optimalt arbeidsmiljø, er beregnet til 75 milliarder kroner. Det pekes på at økt dekningsgrad av BHT og mer relevante tjenester, kan redusere kostnadene betydelig.

Økt lønnsomhet

Norsk Sykepleierforbund mener det er et stort potensial for mer helsefremmende og forebyggende arbeid i den enkelte virksomhet. Dette vil kunne gi økt lønnsomhet for virksomhetene, samfunnet og for den enkelte arbeidstakers arbeidshelse.

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og som må gjøre avtale med en godkjent BHT, som kan bistå med det viktige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS), og alt det innebærer av risikovurderinger av arbeidsmiljøet og viktig rådgiving om tiltak av forebyggende og helsefremmende art.

Når det handler om syn og hørsel er bedriftssykepleierne, sammen med blant annet yrkeshygieniker og lege, en viktig aktør inn mot å bistå ved kartlegging av risiko, foreslå tiltak og utarbeide gode handlingsplaner for et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø.

Støy på arbeidsplassen

Arbeidstilsynet melder at den vanligste diagnosen som meldes til dem, er hørselstap på grunn av støy. I arbeidslivet er arbeidsgiver pliktig til å sikre at arbeidstakere som er utsatt for støy, får gjennomført hørselskontroll. Arbeidsgiver må jobbe systematisk for å forebygge at arbeidstakere blir utsatt for støy og treffe tiltak som er støyforebyggende.

Ansatte må ha tilgjengelig verneutstyr slik som hørselsvern tilpasset den enkelte, og være pålagt å bruke dette. Arbeidsgiver har allikevel krav på seg til å drive støyforebygging og sørge for jevnlige hørselskontroller.

Kartlegging

En godkjent bedriftshelsetjeneste bistår arbeidsgiver med å kartlegge eventuelle støyskader hos eksponerte ansatte.

Formålet med hørselskontrollene er å oppdage endringer som kan skyldes støy på arbeidsplassen.

Når ansatte får påvist støyskader kan det være at støyforebyggende tiltak på arbeidsplassen mangler. eller ikke har vært tilstrekkelige, og man må kartlegge støyforholdene på nytt, gjøre en ny risikovurdering og iverksette tiltak for å kunne forbygge flere skader.

Helsekort

Den ansatte kan få pålegg om å bruke tilgjengelig verneutstyr, der risikovurderingen tilsier at beskyttelsesutstyr må brukes, eller de blir bortvist fra jobb. En del store bedrifter har utarbeidet «helsekort» som sier hva slags verneutstyr som er gjeldene i den jobben de er satt til.

I Norge er det vanlig å dele inn hørselstap i tre grader.

Uten å aldersjustere terskelen stilles det med utgangspunkt i 0 dB, og vil ut i fra hvilken grad av hørselstap, ha behov for ulik grad av hjelpemidler for å avhjelpe hørselstapet så langt det er mulig. Man ser ellers at det er flere andre helseeffekter enn nedsatt hørsel som kan forårsakes av støy. Slik som tinnitus, stress, irritasjon, nedsatt funksjon, økt risiko for arbeidsulykker, høyt blodtrykk og mulige hjerte – og karsykdommer.

Gjennom forskning på demens har man i det senere hatt fokus på hvordan nedsatt syn og hørsel mulig kan ha noe å si for utvikling av dette.

Syn

Arbeidstilsynet pålegger arbeidsgiver å sørge for at den enkelte ansatte har et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø, dette gjelder også for å ivareta synet hos den enkelte ansatte, både med verneutstyr og hjelpemidler som er nødvendig i den jobben den ansatte har.

Der ansatte har behov for hjelpemidler/verneutstyr for å ivareta synet på en god måte, eller attester på grad av bra/dårlig syn, kan bedriftshelsetjenesten bistå med råd og veiledning til å finne rett utstyr. De kan også henvise til hjelpemiddelsentralen, spesialisthelsetjenesten, øyelege og optiker for å få tilpasset rett utstyr. Bedriftshelsetjenesten dokumenterer i ansattjournal de funn som gjøres i henhold til synet. Dette er viktig informasjon videre når den ansatte skal følges opp ved neste helsekontroll.

Av: Laila P Haukedalen – Styremedlem i NSFLSB, Norsk Sykepleierforbund

Next article