ITP – sykdommen som angriper blodplatene

Blodplatenes viktigste funksjon er å hindre blødninger. Derfor er det viktig å få riktig behandling for ITP, eller immunologisk trombocytopeni som sykdommen heter på fagspråket.

– At ITP er en autoimmun sykdom betyr at det er kroppens eget immunsystem som angriper og bryter ned blodplatene. Når dette skjer, faller antallet blodplater fordi benmargen ikke klarer å kompensere ved å produsere nok, forklarer Waleed Ghanima.

Waleed Ghanima

Spesialist i indremedisin og blodsykdommer, forskningssjef og overlege ved Sykehuset Østfold Kalnes, samt professor ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo Universitetssykehus

Han er spesialist i indremedisin og blodsykdommer, forskningssjef og overlege ved Sykehuset Østfold Kalnes, samt professor ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo Universitetssykehus.

Normalt har vi 150 til 400 milliarder blodplater per liter blod. Antallet må synke til under 100 milliarder før man kaller tilstanden for ITP, men det er som regel først hvis nivået synker til under 30 milliarder blodplater per liter at sykdommen må behandles. Vanligvis får et sted mellom tre og seks personer per 100 000 innbyggere ITP hvert år.

– Barn kan få sykdommen, som regel grunnet infeksjoner, men i de fleste tilfellene går sykdommen da over av seg selv uten behandling. Hos voksne ser vi en bølge med høy insidens når pasientene er i 20-årsalderen, og en ny bølge i 60-80 årsalderen. De fleste av pasientene er kvinner, sier Waleed Ghanima.

I noen tilfeller oppdages sykdommen tilfeldig gjennom blodprøver, mens andre pasienter oppsøker lege grunnet hudblødninger i form av små prikker eller store blåmerker, ofte på steder der man vanligvis ikke får blåmerker. Noen kan oppleve økte menstruasjonsblødninger, at man får blodblemmer i munnen, eller at man blør lettere i løpet av tannpussen.

– Enkelte opplever også trøtthet, mens rundt ti prosent av pasientene har så alvorlige blødninger at de må legges inn, tilføyer Ghanima.

Behandling

Hvis blodplatenivået er så lavt at det må behandles, er det vanlig å starte med kortisonbehandling, men ikke for mer enn to måneder av gangen siden kortison kan gi en del bivirkninger. De fleste får en kortvarig respons av denne behandlingen, mens bare en tredjedel opplever å bli bra bare av kortisonbehandling alene i en kort periode.

– Andre alternativer er å gi immundempende behandlinger, eller plateproduksjonsstimulerende midler som hjelper benmargen med å produsere flere blodplater. Et siste alternativ er å fjerne milten kirurgisk, siden det er i milten blodplatene destrueres. Den siste behandlingen går vi mer og mer bort fra, tilføyer han.

Pasienter kan også melde seg inn i ITP-foreningen som har til formål å skape bevissthet rundt denne sykdommen.

Pasientenes medvirkning

– Vi pleier alltid å gi pasientene en grundig forklaring av de ulike behandlingsmetodene. Noen velger kanskje å ta en daglig tablett eller en ukentlig sprøyte som stimulerer benmargen, mens andre heller vil ha en intravenøs behandling som påvirker immunforsvaret og som for mange kan ha en effekt som varer i tre til fem år.

Sykehuset Østfold Kalnes er med i de fleste nye behandlinger som undersøkes i internasjonale studier. Mange pasienter gis mulighet til å prøve ut disse nye behandlingene, mange av dem er svært lovende.

En nyttig app

Pasienter som ønsker det kan legge inn data om blodplater, hvilke behandlinger de får og opplysninger om hvilke symptomer de opplever i Florio. Der kan de da få påminnelse om tabletter som må tas og se hvilken dose de er foreskrevet. Appen er et godt hjelpemiddel for å holde oversikt over sykdommen og behandlingen.

–  Pasienter kan også melde seg inn i ITP-foreningen som har til formål å skape bevissthet rundt denne sykdommen. De har egen gruppe på Facebook og arrangerer også informasjonsmøter, så der kan det være lurt å melde seg inn, avslutter Ghanima.

Av Tom Backe