Home » Sjeldne sykdommer » Flere og flere får den nye diagnosen eosinofil øsofagitt
Sponset

Eosinofil øsofagitt (EoE) er en kronisk betennelsestilstand i spiserøret. Denne tilstanden ble kjent for rundt 30 år siden, noe som gjør den til en ny diagnose i medisinsk målestokk. I tillegg til at man de siste årene har blitt mer oppmerksom på diagnosen, ser man også at det også er en økende forekomst.

Denne artikkeln er gjort i sammarbeid med Vifor Pharma

– Vi vet ikke helt hvorfor flere får EoE, men man har funnet en sammenheng mellom bruk av antibiotika det første leveåret, og EoE. Vi lurer på om det kan ha noe med tarmfloraen å gjøre, sier Birgitte-Elise Grinde Emken, overlege i indremedisin og fordøyelsessykdommer ved Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

– Vi lurer også på om det kan ha sammenheng med at man gjennomgår visse typer infeksjonssykdommer som påvirker immunsystemet, sier Emken og understreker at EoE ikke regnes som en autoimmun sykdom, men en form for allergi.

Birgitte-Elise Grinde Emken

Overlege i indremedisin og fordøyelsessykdommer ved Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

Ta denne egentesten, og se om du bør snakke med fastlegen om plagene.

Føles som spiserøret er for trangt

Sykdommen kan oppstå når som helst i livet og hos begge kjønn, men er noe hyppigere hos menn og typisk i alderen 30-50 år. EoE karakteriseres av overvekt av en bestemt type betennelsesceller i spiserøret som heter eosinofile granulocytter. Emken forteller at det er varierende hvor mye pasienten påvirkes av betennelsen.

– De fleste har varierende grad av svelgevansker. Mange oppgir en følelse av at spiserøret er trangt. Man kan kjenne at maten passerer i spiserøret, og noen ganger stopper maten opp. Noen får maten videre ved å drikke mye, mens andre havner akutt på sykehus fordi maten sitter fast. Det er både smertefullt og plagsomt, sier hun.

Diettbehandling

– Behandlingen består i enten diettbehandling eller betennelsesdempende medikamenter som virker lokalt i spiserøret, sier Emken. Ved diettbehandling prøver man å finne ut hva det er som trigger reaksjonen.

– Hos de fleste er det snakk om en allergisk reaksjon på noe de spiser. Det kan også være en reaksjon på luftveiseallergener, som for eksempel pollen, som har kommet ned i spiserøret, sier hun.

Ved diettbehandling benyttes eliminasjonsdiett, der man fjerner opptil seks matvarer i en periode og ser om man blir bedre. Har man en effekt, tilfører man én og én matvare for å se når pasienten blir dårligere.

– Dette krever mye av pasienten, og det er ikke alle som er motivert til det. Det er heller ikke alltid vi kommer i mål med å finne hvilke matvarer man reagerer på. Da er det medikamentell behandling som er alternativet. Begge behandlingene har god effekt. Likevel er det noen som ikke blir helt bra, sier Emken.

Mye forskning

Det forskes mye på EoE. Siden dette er en ny diagnose er det mye nytt å oppdage.

– Det forskes på medikamentell og diettbehandling, og kombinasjonsbehandling. I fremtiden må vi forske mer på hva som er optimal dose av medisiner for å få best mulig effekt og færrest mulige bivirkninger, slik at flere kan få god hjelp, sier Emken.

Kan du ikke svelge all slags mat? Ta egentesten her!

This page has been funded by Vifor Pharma, but editorial control lies with the contributors. Vifor only performed a medical accuracy review but was not otherwise involved in the content.

Neste artikkel