Det finnes et spekter av infantile hemangiomer, fra de medisinsk helt ubetydelige til de som gir alvorlig, komplisert sykdom. Det er ikke alltid så lett å vite hvem som bør få behandling, og hvem som ikke trenger det.
Denne artikkelen er gjort i sammarbeid med Pierre Fabre.
Man skiller mellom medfødte, og ikke medfødte hemangiomer. Infantilt hemangiom er ikke medfødt, men begynner å vokse noen dager eller uker etter fødselen. Etter noen måneder, slutter de å vokse, og går deretter gradvis tilbake av seg selv.
– Infantilt hemangiom rammer rundt 3 til 5 prosent av nyfødte, er vanligere blant barn som er født prematurt og sees oftere hos jenter, sier Ingvild Heier, overlege ved Barneavdeling for kreft og blodsykdommer, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.
– Vi vet at det kan ha en sammenheng med inngrep i svangerskapet, som fostervannsprøve og morkakeprøve. Vi tror at celler fra morkaken løsner og setter seg rundt omkring i kroppen til fosteret. Så lenge barnet er i magen, virker det som at det er noen signaler som hemmer vekst, siden hemangiomet begynner å vokse først når babyen kommer ut, sier hun videre.
Ingvild Heier
Overlege ved Barneavdeling for kreft og blodsykdommer, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
Hemangiomer i ansiktet
Veksten er vanligvis raskest de første to til tre månedene, og det er i denne tiden det er viktig å være oppmerksom på om noen barn trenger behandling eller ikke. Heier forteller at de fleste hemangiomer ikke trenger behandling, men dersom det ligger i ansiktet, forstyrrer synet, spising, hørsel eller andre viktige funksjoner, skal man alltid henvise videre.
– Hemangiomer ved øyet kan forstyrre synet. Synets utvikling er avhengig av at øyet blir stimulert. Hvis hemangiomet lukker øyet, kan barnet i verste fall få langvarige problemer med synet. Hemangiomer rundt munnen, kan også gi sår og spisevansker. De kan også sitte i øret og stenge for øregangen, sier Heier.
Kan gi arr
– Store hemangiomer med betydelige kosmetiske problemer og hemangiomer som vokser raskt og med sårdannelse og mulighet for smerter og infeksjoner, bør også behandles, sier Heier.
– Store hemangiomer som sitter i ansiktet, for eksempel i panna eller på kinnet, bør vurderes av en spesialist. Jo tidligere man stopper veksten, jo mindre er sjansen for arr. Jeg har mottatt barn som har kommet til oss for sent, og som har fått sår som igjen kan bli arr. Jeg tenker at de kanskje burde ha kommer før. Det skjer dessverre ikke så sjeldent, sier Heier.
Dersom det blir arr, kan hudleger eller plastikkirurger behandle arret med laser eller kirurgi. Det er ikke aktuelt før barnet nærmer seg skolealder.
– Det kan ta mange år før hemangiomet går helt tilbake spontant, og før man ser endelig sluttresultat, sier Heier.
Fem eller flere skal undersøkes
Man skal også henvise dersom barnet har fem eller flere hemangiomer i huden. Det gir økt risiko for hemangiomer i indre organer. Dersom det sitter hemangiomer i luftveiene, kan det for eksempel forårsake alvorlige pusteproblemer.
– Noen kan også ha hemangiomer i leveren. I noen tilfeller blir de så store at mye av blodet går dit, og hjertet blir overbelastet. Da kan barnet få hjertesvikt, sier Heier.
Man bør også være oppmerksom på noen spesielle, store hemangiomer i ansiktet, som kan bety at barnet har underliggende misdannelser av blant annet blodkar i hjernen.
Vanskelig vurdering
– Det er ikke alltid så lett å vurdere hvem som trenger behandling. Noen ganger er det veldig tydelig, men vil ofte være grensetilfeller, sier Heier, og understreker at det er viktig at helsesykepleier og fastlege er klar over hvilke hemangiomer som trenger oppfølging.
– Mange har hørt at hemangiomer går over av seg selv, og ikke trenger behandling. Det stemmer ofte, men ikke alltid, sier Heier.
Av Marte Frimand