Home » Sjeldne diagnoser » En sjelden form for leddgikt som rammer barn
leddgikt

En sjelden form for leddgikt som rammer barn

Systemisk barneleddgikt. Symptomene er leddsmerter og leddhevelser, men det starter gjerne med feber og allmenne symptomer, ofte før det blir tydelig at leddene angripes. Foto. Getty Images

Det finnes tre former for leddgikt som rammer barn; fåleddsykdom, flerleddsykdom og den systemiske typen. Sistnevnte innebærer at det ikke bare er ledd som er angrepet, men også andre organ som hjerte og lever.

Systemisk barneleddgikt er en sjelden sykdom som er lite utbredt. Mens det er rundt 150 til 200 barn som får barneleddgikt hvert år, er det under ti prosent som får den systemiske formen, og vi regner med at det kanskje bare er 10 til 15 barn som får systemisk barneleddgikt i året.

– Sykdommen kan forekomme hos barn i alle aldre, men det er sjelden den rammer barn under ett år. Symptomene er leddsmerter og leddhevelser, men det starter gjerne med feber og allmenne symptomer, ofte før det blir tydelig at leddene angripes. Feberen er som regel høy, samtidig som den svinger en del og det er ganske vanlig med én eller to episoder med høy feber hvert døgn. Utslett er ofte også en del av denne sykdommen og forekommer som regel sammen med feberen. Barna som får dette blir med andre ord veldig syke, og sykdommen kan også affisere hjertepose, lungesekk, lever, milt, benmarg og kan gi forstørrede lymfeknuter, forklarer Berit Flatø som er professor og overlege på barnerevmatologisk enhet, revmatologisk avdeling, ved Oslo Universitetssykehus.

Vanskelig å diagnostisere

Det er vanskelig å stille korrekt diagnose på systemisk barneleddgikt, særlig fordi feberen ofte kommer før leddbetennelsene. Sykdommen kan også være vanskelig å skille fra infeksjoner, og det finnes for eksempel ingen enkelt blodprøve som kan hjelpe legene med å stille riktig diagnose.

– Vi har ingen indikasjon på at sykdommen skyldes arv. Det er gjort flere analyser av enkelte genetiske merkestoffer for å se om de kan kobles til sykdommen, men undersøkelsene har ikke gitt noen entydige svar. Allikevel kan det ikke utelukkes at det også finnes en genetisk komponent som gjør barn disponert for systemisk barneleddgikt.

Rammer ulikt

Feber, utslett og stivhet i kroppen kan ramme de som får denne sykdommen, og de kan også få alvorlige komplikasjoner. Derfor er det viktig at man får startet behandling så tidlig som mulig.

– Tradisjonelt har det vært vanlig å behandle med kortison, men i dag tar vi også i bruk biologisk  behandling i økende grad, enten som eneste behandling eller i kombinasjon med kortison, sier Flatø.

Skandinaviske studier viser at sykdommen har gått til ro med intet eller lite varig mén hos 80 prosent av pasientene når de har nådd voksen alder. Sykdommen kan komme som et enkelt sykdomstilfelle og aldri komme tilbake igjen, men den kan også komme og gå med varierende tid mellom hvert tilfelle.

– Noen opplever kroniske leddbetennelser og langvarig sykdom som følge av systemisk barneleddgikt. Disse barna har den mest alvorlige form for barneleddgikt. Sykdomsforløpet kan med andre ord være veldig ulikt fra pasient til pasient.

avatar

Berit Flatø

Professor og overlege på barnerevmatologisk enhet, revmatologisk avdeling, ved Oslo Universitetssykehus

Foto: Privat

Forskning har gitt nye behandlingsmetoder

– Det er gjort en del forskning på behandling av sykdommen, og denne forskningen har avstedkommet biologisk behandling som påvirker signalsubstanser i betennelsesprosessen. Signalsubstansene er proteiner som signaliserer for kroppen at det er fare på ferde og derfor setter i gang en betennelsesreaksjon som er hensiktsmessig hvis du har virus eller bakterier, men ved systemisk barneleddgikt er en slik reaksjon uhensiktsmessig. Det er bra at forskningen har gitt oss biologisk behandling, for det er bedre enn å bruke kortison over lengre perioder, siden kortison alltid gir bivirkninger, avslutter Flatø.

Av: Tom Backe, [email protected]

Next article