Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, og rundt fem tusen får denne diagnosen hvert år. Allikevel betyr det ikke nødvendigvis at de dør av sykdommen, men at de kan leve lenge med den og heller dør av andre årsaker.
Cirka én av fem, eller omtrent tusen menn, dør allikevel hvert år av sykdommen, mens hele åtti prosent av dem som får prostatakreft kan leve med sykdommen og dør av noe annet.
– Til tross for store fremskritt innen kreftforskning, har antallet som dør av prostatakreft holdt seg rimelig stabilt de siste førti årene. Selv om det har kommet nye behandlingsmetoder, ser man ikke en betydelig nedgang i dødsfall. De nye behandlingene har riktignok hjulpet mange med å leve lengre med sykdommen, men det har fortsatt ikke blitt utviklet behandlinger som kurerer flere pasienter helt, sier Daniel Heinrich. Han er spesialist i onkologi, avdelingsoverlege ved kreftavdelingen ved Sykehuset Innlandet, og leder Norsk Onkologisk Forening.
Daniel Heinrich
Spesialist i onkologi, overlege og leder for Norsk Onkologisk Forening
Forskning og nye medisiner
De siste årene har det blitt introdusert åtte nye medisiner for å behandle prostatakreft. Disse medisinene er først og fremst rettet mot pasienter som er alvorlig syke og som ikke kan bli friske. Målet med medisinene er å forlenge livet deres, og dessverre har man ennå ikke kunnet bevise at noen av disse medisinene kan kurere sykdommen.
– Forskningen er nå rettet mot å teste disse nye medisinene tidligere i sykdomsforløpet. Det tar imidlertid mange år med utprøving og testing før man kan bruke dem på pasienter i en tidlig fase av sykdommen, forklarer Heinrich.
Behandlingsmetoder
I dag finnes det tre hovedtyper behandling for prostatakreft. Daniel Heinrich utdyper:
– Hvis sykdommen ikke har spredt seg, kan operasjon være et alternativ for å fjerne kreften helt. Formålet med operasjonen er å kurere pasienten. En annen metode er strålebehandling. Denne metoden kan erstatte operasjon, eller brukes som lindrende behandling for pasienter som har spredning, spesielt hvis de har smerter i skjelettet. Den tredje metoden er medikamentell behandling, som vanligvis gis til sykere pasienter som har kreft med spredning og ikke kan bli helt friske. Da er det i hovedsak snakk om livsforlengende behandling.
Selv om operasjon kan være en god løsning for mange, kan det også føre til bivirkninger som urinlekkasje og impotens.
– For å unngå at pasienter får unødvendige bivirkninger fra behandling som kanskje ikke er nødvendig er det derfor viktig for oss å vurdere nøye hvem som opereres og hvem som ikke trenger det, fortsetter han.
Oppfølging etter behandling
For å følge med på om kreften kommer tilbake etter behandling, måles PSA-verdien i blodet.
– Hvis en pasient er operert, skal PSA-verdien i utgangspunktet være null. Hvis den ikke er det, kan det bety at sykdommen har kommet tilbake. Men selv om PSA-testen er en god indikator, er det også nødvendig med flere undersøkelser i tillegg for å få et nøyaktig bilde dersom PSA-verdien viser høyrere verdi for å gjøre en korrekt vurdering, understreker han.
Nye behandlingsmetoder – ikke alltid best
Mediene gir ofte inntrykk av at nye medisiner og behandlinger alltid er de beste. Men det er viktig å være klar over at nye medisiner først og fremst blir testet på de sykeste pasientene.
– Selv om de kan forlenge livet til noen pasienter, betyr det som regel ikke at de vil kurere sykdommen. Det kan ta mange år før man vet om en ny medisin kan gi bedre resultater på lang sikt, eller om den bare forlenger livet i noen måneder. I fremtiden kan det hende at de nye medisinene viser seg å være mer effektive, men foreløpig er det ingen garantier for at de kan kurere prostatakreft, avslutter Daniel Heinrich.
