Home » Sammen mot kreft » Nybrottsarbeid i kartlegging og behandling av senskader etter kreft
Kreft

Nybrottsarbeid i kartlegging og behandling av senskader etter kreft

Sponset av:
I Norge finnes det over 300 000 overlevende etter kreft. En tredjedel lever med seneffekter, og en femtedel har alvorlige seneffekter. Foto: Getty Images
Sponset av:
I Norge finnes det over 300 000 overlevende etter kreft. En tredjedel lever med seneffekter, og en femtedel har alvorlige seneffekter. Foto: Getty Images

Stadig flere lever lengre etter kreftsykdom. Men selv om kreftbehandlingen er avsluttet, er ikke helseutfordringene over. Nå tas det skikkelig tak i kreftrehabiliteringen. Det skal skje i et nasjonalt innovasjonsløft gjennom utviklingen av en algoritme.

I Norge finnes det over 300 000 overlevende etter kreft. Én tredjedel lever med seneffekter, og én femtedel har alvorlige seneffekter. Det innebærer at opp mot 100 000 nordmenn kan ha behov for kreftrehabilitering i årene som kommer.

– Seneffekter etter kreftbehandling er mer vanlig enn vi skulle tro. Når vi får så mange overlevende, blir det desto flere som sliter med alvorlige tilstander i tiden etter behandling, sier overlege Frode Skanke ved Unicare Røros. 

Frode Skanke

Overlege ved Unicare Røros

Den langvarige utmattelsen

En seneffekt er et helseproblem som kan starte under kreftbehandlingen og vare mer enn ett år etter at pasienten er ferdigbehandlet – eller den kan oppstå lenge etter avsluttet behandling. Seneffekter kan være av fysisk, psykologisk eller sosial karakter og ha konsekvenser for samliv, seksualitet, arbeidsliv, økonomi, samt psykisk helse.

– Den mest utbredte plagen er nok fatigue-syndromet. Det betyr egentlig langvarig utmattelse og kan komme etter en tøff kreftbehandling. Dette er et fenomen som det fortsatt er for lite kunnskap om, og forståelse for i helsevesenet. De aller fleste kreftpasienter har fatigue under behandling, men mange sliter med dette også over år, sier Frode Skanke.

Unicare tilbyr kreftrehabilitering ved flere av sine sentere. Deres rehabiliteringstilbud skal bidra til økt trygghet, selvstendighet og mestringsevne. Les mer her!

Avhengig av hvor du bor

I dag henvises kreftoverlevere ofte til ulike rehabiliteringstjenester basert på skjønn. Man ser at helsetjenestens ressurser ikke alltid utnytter disse like hensiktsmessig.

Unicare har fire institusjoner som driver med kreftrehabilitering. Disse befinner seg på Steffensrud (Toten), Jeløya (utenfor Moss), Landåsen (Gjøvik) og på Røros.

Er du kreftoverlever, vil tilbudet avhenge av hvor du bor. 

– Det er ingen tvil om at det er en mangel på bevissthet rundt behovet for etterbehandling. Det investeres store summer i selve kreftbehandlingen, men for lite i livet etter sykdommen. Vi trenger poliklinikker som pasienter med seneffekter kan henvises til. Da vil man få en bedre seleksjon av pasienter til dag- og døgnbaserte tilbud. Det er for tilfeldig i dag, mener Skanke.

Kreftpasienter skal få rehabilitering tilpasset den enkeltes behov:

Millionstøtte fra Forskningsrådet og et tett samarbeid mellom åtte ulike helse- og teknologipartnere skal redusere tilfeldighetene. En algoritme kan bli nøkkelen til et helhetlig pasientforløp som inkluderer kreftrehabilitering.

Forskningsprosjektet «CaRScreen» ledes av Unicare Norge, med seniorforsker og FoU-leder Harald Engan som initiativtaker og prosjektleder. Målet er å gi kreftpasienter en målrettet rehabilitering tilpasset den enkeltes behov.

Harald Engan

FoU-leder, seniorforsker, Unicare Norge

– Vi utvikler et digitalt beslutningsstøtteverktøy. Det vil systematisk avdekke pasientens behov basert på pasientinformasjon i nasjonale registre og andre opplysninger om deres helsetilstand. Kreftpasientene skal sikres riktige rehabiliteringstjenester til rett tid. Dermed kan vi redusere den svært uønskede variasjonen i pasientoppfølgingen, sier Harald Engan.

Virkemiddelet er en algoritme som fanger opp den økende bølgen av kreftoverlevere, og dermed sikrer alle et like godt tilbud. Det skal tas i bruk kunstig intelligens for å hjelpe både pasienter og helsepersonell med å foreta målrettede valg etter at en pasient har fått behandling.

– Skal vi få til varige endringer når det gjelder identifisering og seleksjon av kreftoverlevere, er det nettopp digitale verktøy med kunstig intelligens som kan være løsningen, mener overlege Frode Skanke.

Unicare er et av Norges største private helseforetak som leverer spesialisthelsetjenester innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering og behandling innen rus & avhengighet. Les mer på unicare.no.

Forskningsrådets Pilot Helse 2021 støtter forskningsprosjektet CaRScreen (Cancer Rehabilitation Screen) med 24 millioner kroner. Det har som mål å legge til rette for at kreftpasienter får tilpassede og effektive rehabiliteringstilbud. I fire år skal Unicare samarbeide med CheckWare AS, St. Olavs Hospital HF, Helseinnovasjonssenteret AS, Kreftforeningen, SINTEF Digital, NTNU og Forskningsstiftelsen FAFO, som med sin ekspertise representerer kreftrehabilitering, digital utvikling og tjenestedesign.

Tekst: Unicare

Neste artikkel