En ny studie på såkalt adjuvant behandling av blærekreftpasienter viser lovende resultater. Adjuvant kreftbehandling betyr i praksis at man får en tilleggsbehandling etter kirurgi for å redusere risiko for tilbakefall. Igjen viser immunterapi seg meget effektivt i kampen mot kreft.
Heidi Knobel
Seksjonsoverlege ved St. Olavs Hospital
Studien ble først publisert i New England Journal of Medicine i 2021 og omhandler adjuvant immunterapi etter radikal kirurgi for pasienter som har muskelinvasiv blærekreft og høy risiko for tilbakefall.
– Pasienter med denne type sykdomsforløp – altså når svulsten vokser inn i blærevekstmuskulatur – har i utgangspunktet en høy risiko for lokalt tilbakefall i bekkenet, men også for spredning, til tross for kirurgisk fjerning av blæren. Dette skjer med omtrent halvparten av pasientene, forteller Heidi Knobel som jobber som seksjonsoverlege for Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital.
De fleste som er friske nok til det, får tilbud om cellegift før man gjør andre tiltak, normalt kirurgi.
– Man må for eksempel ikke ha alvorlig hjerte- eller nyresvikt, da dette er en cellegift som kan skade nyrefunksjon, forklarer Knobel.
Cellegiften før kirurgi har til hensikt å redusere risikoen for tilbakefall. En risiko som da reduseres med åtte-ti prosent.
Reaktiverer immunforsvaret
– Vi har derimot ikke hatt god dokumentasjon/studier på at det å gi behandling etter kirurgi reduserer risikoen for tilbakefall, forteller Knobel, som også sitter i faggruppen for blærekreft.
Det er her den nye behandlingen med immunterapi kommer inn.
– Har noen av disse stoffene effekt i adjuvant situasjon – for pasienter som er operert og har risiko for tilbakefall? Det er et spørsmål vi har stilt oss, sier hun.
I studien fikk denne pasientgruppen adjuvant behandling med immunterapi som ble gitt hver fjortende dag opp til ett år. Dette ble sammenlignet med en gruppe som fikk placebo. Målet var å sammenligne sykdomsfri overlevelse for disse to gruppene.
Immunterapibehandlingen hjelper kroppen med å reaktivere immunforsvaret og til å bekjempe potensiell mikrometastatisk sykdom. Dette er bekjempelse av de kreftcellene som fortsatt kan være til stede i kroppen etter operasjonen, men som er så små at de ikke kan oppdages ved bildediagnostikk.
En stor gevinst
Resultatet av studien viser at det var flere pasienter som fikk immunterapi som var i live uten tilbakefall, enn de som fikk placebo. Effekten viste seg også å vedvare.
– I de siste oppdateringene ser vi at halvparten av pasientene som ble behandlet med immunterapi etter kirurgi fortsatt er i live – og uten tilbakefall etter nesten fire og et halvt år. Dette er en høy gevinst sammenlignet med placebogruppen der mer enn halvparten av pasientene allerede fikk tilbakefall i det første året etter kirurgi, sier Knobel.
– Hvor lovende er denne studien så langt?
– Det er svært lovende, men vi ikke har fått tall på totaloverlevelsen ennå. Dette kan ta litt tid å få på plass. Drar man paralleller til andre studier som har rapportert om sykdomsfri overlevelse i mange år, slik det foreligger her, viser tallene at vi kan håpe på noe tilsvarende, sier Knobel.
– Dette gjelder jo pasienter som har høy risiko for tilbakefall. Og dersom man får tilbakefall er prognosene dårlige. Det har derfor en stor gevinst i seg selv å redusere tilbakefallsrisikoen, sier hun.
Diskuteres før og etter operasjon
Knobel trekker frem behovet for godt samarbeid mellom de ulike spesialistene.
– Disse pasientene skal diskuteres på de såkalte multidisiplinære teammøtene (MDT) som vi har ukentlig, hvor kirurgen, kreftlegen, røntgenlegen og patologen møtes.
– Hvordan ser et potensielt pasientforløp ut?
– Når kirurgen har gjort en biopsi og ser at det er muskelinvasiv og høygradig malign sykdom (agressiv form), og det ikke foreligger spredning, skal det meldes opp til diskusjon, vurderes for preoperativ cellegift og henvises for det. Pasienten får cellegiftbehandlingen, og henvises tilbake til kirurgi. Når patologen har undersøkt det som er operert ut og sett på markøren som kan indikere for effekt av adjuvant immunterapi, skal det diskuteres på nytt, for så å kunne henvises til kreftlegen igjen for adjuvant behandling etter kirurgi.
Det er avgjørende at pasienten diskuteres både før og etter operasjon. Det er også nedfelt i pakkeforløpene at pasienter skal diskuteres i multidisiplinære teammøter for planlegging av behandling, forteller Knobel.
Verdifull hjelp
– Hvor plagsom er behandlingen?
– Når man skal få behandling for å hindre tilbakefall, blir bivirkninger av betydning. Men det er ikke mer bivirkninger ved denne behandlingen enn vi er vant til å se ved immunterapi generelt. Bare 13 prosent av pasienter behandlet med immunterapi i denne studien måtte avslutte behandlingen på grunn av bivirkninger.
Knobel påpeker at det er gjort lite forskning på adjuvant behandling av blærekreft, sammenlignet med andre pasientgrupper.
– Studiene som finnes er få og små. Alt som kan hjelpe denne pasientgruppen er av stor verdi, avslutter Knobel.
Fakta
Adjuvant behandling er en tilleggsbehandling etter gjennomført radikal kirurgi som har til hensikt å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen, for dermed å bedre langtidsoverlevelsen. I tillegg ønsker man å utsette tidspunkt for et eventuelt sykdomstilbakefall, for å bedre den sykdomsfrie overlevelsen.
Muskelinvasiv blærekreft er en tilstand hvor kreftsvulsten vokser inn i blærevekstmuskulaturen.
Tekst: Bristol Myers Squibb