Ny behandling gir høyere overlevelse

Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) er en alvorlig blodkreftsykdom som først og fremst rammer barn. Voksne kan og bli rammet, men det er sjeldnere. Tidlige fikk voksne en mildere behandling enn barn, men etter man begynte å gi lik behandling, har overlevelsen hos voksne økt betraktelig.

– ALL oppstår ved en ukontrollert deling i benmargen av umodne forstadier til de hvite blodcellene som heter lymfocytter, forteller Hilde Skuterud Wik, overlege ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus.

Symptomene som oppstår, skyldes ikke sykdommen i seg selv, men mangelen på de andre blodcellene. Symptomene ved ALL er like for voksne og barn.

– Mangel på røde blodceller gir anemi, eller lav blodprosent. Når de normale hvite blodcellene blir fortrengt, får man lett infeksjoner og feber. Og mangel på blodplater fører ofte til blødninger og blåmerker, sier Wik, og legger til at behandling av ALL er cellegift som gis intravenøst, som tabletter og intratekalt (i spinalvæsken).

– Vi skal også prøve ut forskjellige typer immunterapi. Dette har gitt lovende resultater hos pasienter med tilbakefall, men nå skal det også prøves ut som en del av primærbehandlingen. Noen få pasienter blir benmargstransplantert etter innledende cellegiftbehandling. Dette gjøres der man anser at sjansen for tilbakefall er høy, sier hun videre.

Hilde Skuterud Wik

Overlege ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus.

En ny europeisk behandlingsprotokoll

Selv om symptomene og mye av behandlingen er lik for voksne og barn, er prognosen litt annerledes.

 – Hos barn er det 95 prosent langtidsoverlevelse. Hos voksne er overlevelsen dårligere, men den har blitt bedre etter at vi begynte å behandle voksne på samme måte som barn. Tidligere har vi tenkt at voksne ikke har tålt den samme tøffe behandlingen som barn har fått. Men dette viser seg ikke å stemme. Voksne tåler behandlingen overraskende godt, og også bedre enn den behandlingen de fikk før, sier Wik.

Med denne kunnskapen, har det blitt utviklet en ny europeisk behandlingsprotokoll, kalt ALLtogether. Protokollen gir klare retningslinjer for hvordan behandling skal implementeres og tilpasses og er nå standard behandling for ALL i Norge for pasienter i alderen 1 til 46 år. Voksne over 46 år får mye av den samme behandlingen, men med litt dosemodifikasjoner. I dag er langtidsoverlevelsen hos voksne opp til 46 år ca. 75 prosent.

Samler erfaring fra flere land

Med den nye behandlingsprotokollen Alltogether samles kunnskap fra en rekke europeiske land. Wik forteller at dette samarbeidet gjør det enklere å få svar på forskningsspørsmål rundt sykdommen.

– Siden det er veldig få pasienter med ALL, er det vanskelig å vise at nye behandlinger er bedre enn gamle hvis man ikke samarbeider på tvers av landegrensene.  Gjennom ALLtogether kan forskerne høste erfaringer fra mange land, sier Wik.

Behanlingsprotokollen muliggjør bedre pleie for pasientene som lever med akutt lymfoblastisk leukemi. Legemidler og eventuelle bivirkninger blir kontinuerlig overvåket og justert. Her måler forskerne blant annet aktiviteten av en type cellegift kalt PEG-Asparaginase. De vil undersøke om aktiviteten er relatert til overlevelse og bivirkninger.

Bedre livskvalitet

Selv om dagens behandling og samarbeidet rundt ALLtogether er lovende, er behandling av ALL fortsatt en langvarig og tøff behandling som gjerne går over 2 til 2,5 år. Pasienten er mye på sykehus. Da er det viktig å tenke på pasientens livskvalitet.

– Vi forsøker å få til at pasienten kan være mest mulig hjemme. Hjemmesykehus har vi hatt lenge på barneavdelingen, men det er nå i oppstartsfasen også for voksne. Da kommer helsearbeidere hjem til pasienten og tar blodprøver og gir behandling, sier Wik.

Hun trekker også frem involvering og forutsigbarhet som viktige ting som gir pasienten bedre livskvalitet.

– Fordi behandlingen er så lang og uoversiktlig, er det viktig for mange å ha oversikt. Mange syns også det er viktig å ha faste personer å forholde seg til på sykehuset, og at de vet hvem de kan ringe dersom det skulle dukke opp noe, sier hun.

Aktivitet, mat og informasjon

I tillegg anbefaler Wik at pasienten også tar noen grep selv for å få bedre livskvaliteten.

– Det er viktig å prøve å være i aktivitet. Hvis man legger seg ned i senga, er det lett å bli der. I perioder er man veldig sliten, og det kan være tungt å komme seg opp, men det er viktig at man prøver, sier Wik.

En annen ting Wik trekker frem er at pasienten må sørge for å få i seg mat.

– Til slutt er det viktig at pasienten er flink til å informere legen eller sykepleieren om hvilke symptomer de har og hvordan de opplever sykdommen og behandlingen, sier Wik.

Hun anbefaler også at man kan snakke med andre som har samme sykdom. Mange syns det er nyttig.

– Det finnes egne grupper for kreftpasienter i ulike aldersgrupper i Kreftforeningen som mange har utbytte av å delta i, sier hun.