Presisjonsmedisin, eller målrettet behandling, skal gi både mindre bivirkninger og bedre effekt enn tradisjonell kreftbehandling. I fremtiden vil dette trolig bli standard behandling for de aller fleste mennesker med kreft. Norge ligger langt fremme på forskning på behandling av kreft, og hvis alle drar i samme retning, kan vi bli best i verden.
– Ved presisjonsmedisin, tar vi nøyaktige analyser av kreftsvulsten, gjerne med en genanalyse. Basert på denne analysen, finner vi en behandling som virker best mulig, og som behandler selve svulsten målrettet, sier Daniel Heinrich, kreftlege og overlege ved Sykehuset Innlandet, og leder av Norsk onkologisk forening.
Daniel Heinrich
Kreftlege og overlege ved Sykehuset Innlandet, og leder av Norsk onkologisk forening.
Alternativene til presisjonsmedisin, er cellegift- stråle- og hormonbehandling. Presisjonsmedisin har ofte færre bivirkninger enn cellegift.
– Cellegift gir som regel store bivirkninger, og hele kroppen og hele systemet blir svakere. Ofte får man såre slimhinner, immunforsvaret blir dårlig og man får lav blodprosent. Presisjonsmedisiner kan også gi bivirkninger, men de er som regel ukompliserte og lettere og håndtere, og er ikke en like stor påkjenning for pasienten. Disse nye medisinene virker direkte mot kreftsvulsten og påvirker friske organer i mindre grad, sier Heinrich.
Persontilpasset vs. målrettet behandling
Når vi snakker om moderne kreftbehandling, snakker vi ofte om persontilpasset behandling. Heinrich mener det ikke er helt riktig. Målrettet behandling er noe helt annet enn persontilpasset behandling.
– Leger har alltid tilpasset sin behandling til den enkelte pasient. Når vi snakker om målrettet behandling, handler det om å tilpasse behandlingen spesifikt til pasientens individuelle sykdom, sier Heinrich, og legger til at dette er spesielt aktuelt innen medikamentell kreftbehandling.
– Der kan vi se på genetiske forandringer i kreftcellene og dermed finne årsaken til den enkelte pasientens kreftsykdom. Dette fører til flere individuelt tilpassede behandlingsmuligheter. Til syvende og sist, kan vi se for oss at hver kreftpasient behandles med sitt «eget» medikament, sier han.
Krever bedre diagnostikk
Det er likevel noen ting som må på plass før vi er helt i mål med målrettet kreftbehandling. De nye behandlingsformene krever blant annet bedre diagnostikk, som gentesting av svulstvev. Foreløpig har ikke det norske helsevesenet kapasitet til å tilby alle aktuelle pasienter denne type testing.
– Vi må først bygge opp testkapasiteten. Så må vi ha ressurser til å analysere og tolke de enorme datamengdene som slik testing gir, sier overlegen.
Tregt godkjenningssystem
– Videre må systemet som godkjenner nye medisiner og metoder i Norge, henge med. Systemet vi har i dag, er for tregt. De kan ikke bruke tre til fire år på å ta stilling til om en ny medisin skal brukes eller ikke. Da har det kommet enda en nyere og bedre medisin de må ta stiling til i mellomtiden, sier Heinrich.
I november i fjor, kom det en evalueringsrapport på systemet som godkjenner nye medikamenter. Den slo fast at det er for lite tillitt til systemet. Legene stoler ikke helt på at hver avgjørelse er tatt på rett grunnlag og til rett tid.
– Vi er spente på hvordan helseministeren kommer til å reagere på rapporten og hvilke endringer som vil komme. Hittil er endringene som er annonsert og diskutert skuffende lite i den retningen som trengs, sier Heinrich.
Mer forskning
Heinrich påpeker at mer forskning og kliniske studier, der man forsker på pasienter, også må til. Den forrige regjeringen la frem en handlingsplan for kliniske studier i fjor. Der var ett av målene at helseforetakene skulle øke forskningsaktiviteten.
– Jeg forventer at politikerne følger opp dette og etterlyser levering på bestillingene sine. Det vil ha stor betydning for arbeidet med å få flest mulig norske kreftpasienter med i kliniske studier, sier han.
Samarbeid med legemiddelindustrien
Det koster mye penger å forske på nye legemidler. Det har som regel ikke offentlige myndigheter og universitetene råd til. Legemiddelindustrien har penger å spytte inn, og bidrar i stor grad til å forske frem ny medisin. En av forutsetningene for investeringene, er at de tjener tilbake pengene ved å selge legemidlene etter de er utviklet.
– Vi diskuterer ofte pris på legemidler, og at de er for dyre. Det er likevel slik at uten forskningsbidraget fra legemiddelindustrien, så ville vi ikke vært der vi er i dag innen kreftmedisin. Det er viktig at vi finner gode samarbeidsmetoder i fremtiden som gjør at norsk helsevesen forblir finansierbart, men som også gjør det mulig for kommersielle aktører å tjene penger. Ellers vil de til syvende og sist trekke seg ut og investere pengene sine på andre ting. Det vil være en ulempe for våre pasienter, sier Heinrich.
Av Marte Frimand