I 2016 fikk Tone Ramsey påvist den sjeldne typen gallegangkreft. Knapt to år senere fant legene en ondartet kreftsvulst på datteren Julie.
Sommeren 2016 oppdaget legene en stor svulst på Tone Ramseys venstre
leverlapp. Sammen med galleblære, gallegang og leverlapp ble denne
fjernet, og fordi svulsten viste seg å være ondartet, fulgte også flere
runder med cellegiftbehandling mot gallegangskreft.
– Prøvene etter behandlingen var fine. De viste at jeg ikke hadde kreft andre steder i kroppen, sier hun.
En rutinesjekk viste likevel en ny metastase i den resterende delen av leveren, og nye runder med cellegiftbehandling ventet.
Flest hverdager
Kreften til Tone kan ikke helbredes, og det hun får i dag er livsforlengende behandling.
– Sykdommen holdes under kontroll av behandlingen. I perioder krymper svulsten og ellers har den holdt seg stabil. Jeg er takknemlig for det livet jeg lever og har ikke spurt hvor lang tid jeg kan regne med å få. Det har aldri vært et tema for meg, sier hun.
Allerede i 2016 bestemte hun seg for at hun hver dag skulle stå opp om morgenen og leve og nyte livet.
– Det er flest hverdager, og dem skal jeg nyte med familien min, sier hun.
Vond nyhet
Som om ikke nyheten om at kreften var tilbake var vanskelig nok, fikk Tone en ny vond beskjed sommeren 2018. Datteren Julie på 18 hadde vært på en rutinekontroll hos gynekolog, og der ble det oppdaget en polypp som viste seg å være ondartet.
– Jeg fikk en telefon med beskjeden da jeg var og tok cellegift, og det var meg som måtte bringe den videre til Julie. Det var en tøff tid da jeg knapt kunne se på Julie uten at jeg begynte å hyperventilere og følte at jeg måtte kaste opp, sier Tone.
Julie fikk påvist den sjeldne krefttypen rhabdomyosarkom, og heldigvis er det ingen tegn til spredning. Etter to operasjoner og sju cellegiftkurer kan hun derfor regne med å være kreftfri.
Vanskelig å forstå
– For meg var det helt surrealistisk og fjernt da jeg fikk beskjeden om at jeg hadde kreft. Selv om mamma hadde kreft, tenkte jeg jo at det ikke ville hende med meg. Slik tenker vel alle, sier Julie Ramsey.
Da hun selv fikk kreftdiagnosen, hadde hun fulgt moren tett gjennom to år med behandling. Hun visste derfor hva hun gikk til, men fikk erfare at det å være der for andre er noe ganske annet enn å oppleve noe slikt selv.
– Det har likevel vært godt at vi er to om det. Mamma skjønner hva jeg går gjennom, og det er fint å ha henne å snakke med, sier Julie.
Skole, jobb og behandling
I dag har Julie en operasjon og to cellegiftkurer igjen, og alt ser ut til å gå etter planen. Hver tredje uke må hun på sykehuset for behandling, og dagene etter dette er tunge. Da må hun slappe av og sove noen dager før hun er klar for skole og jobb igjen.
– Jeg holder på med tredje året på videregående, og har fått dele opp dette i to år. Jeg hadde ikke hatt muligheten til å fullføre alle fagene på ett år mens jeg er under behandling, sier hun.
Tar vare på seg selv
Til tross for at to av fire familiemedlemmer er rammet av kreft, er stemningen god hjemme hos familien Ramsey. Det blir noen tøffe dager både for husets damer, som kjemper mot kreften, og for far og sønn på 15 år, som er tilskuere til det som skjer, men med åpenhet og en porsjon galgenhumor er de fleste dager gode.
Både Julie og Tone er positive av natur, og dette kommer godt med i kampen mot kreften.
Likevel har de fått merke at det er nødvendig å gjøre noen prioriteringer, og som et resultat av det har Tone nå bestemt seg for å bli ufør.
– I en alder av 47 år har jeg bestemt meg for å ta vare på meg selv først. Det var en tung klump å svelge, men det er viktig at jeg får muligheten til å nyte de gode dagene sammen med familien. Det er også godt både for meg og Julie at jeg får følge henne gjennom den siste delen av behandlingen, sier hun.
Av: Katrine Andreassen, [email protected]