Lymfekreft er en svært uensartet gruppe sykdommer, men for mange pasienter er utsiktene lyse.
Frem til 2010 økte forekomsten av lymfekreft to til tre ganger over 50 år, men med en utflating de ti siste årene. I dag rammer den om lag 1200 mennesker årlig.
– Lymfekreft er en sekkebetegnelse på 50-60 svært forskjellige sykdommer. Vi har aggressive former, som vokser fort og kan kureres med intensiv behandling, sier Alexander Fosså, overlege ved lymfomseksjonen på Radiumhospitalet.
– Samtidig ser vi at en stor gruppe har saktevoksende og «snillere» lymfekreft, som de ikke blir kvitt, men kan leve lenge med, med moderat behandling. Til slutt har vi Hodgkin lymfekreft, som gjerne rammer unge mennesker, men helbredes svært ofte.
Alexander Fosså
Overlege ved lymfomseksjonen på Radiumhospitalet
Foto: Per Marius Didriksen / Radiumhospitalet
Store forskjeller
Fosså understreker at det, tross økt forekomst, har skjedd mye på behandlingsfronten.
– Blant pasientene med den hissige varianten kurerer vi langt flere enn for 20 år siden, først og fremst takket være kombinasjonen cellegift og immunterapi. Blant dem som har den saktevoksende varianten ser vi også at immunterapi bidrar til vesentlig livsforlengelse. Også blant dem med Hodgkin lymfom helbreder vi enda litt flere enn for 20 år siden.
– Behandlingen er også mindre skadelig enn før, med færre senskader. Antallet nordmenn som dør av lymfekreft er betydelig redusert.
Den økte forekomsten beror i noen grad på at vi blir eldre og flere, men mye har vi ingen god forklaring på.
– For de fleste kommer sykdommen som lyn fra klar himmel. Den kan ikke forutsis, og vi vet lite om hvorfor vi har hatt en to- til tredobling. Når det gjelder lymfekreft, ser hverken alkohol, røyking eller overvekt ut til å ha noe med saken å gjøre, så vi kan ikke klandre pasientenes livsstil, fortsetter Fosså.
– Vi vet at pasienter med sykdom i immunforsvaret eller som går på immundempende medisiner, i varierende grad har økt risiko. I få tilfeller ser vi også en sammenheng med bakterier. I de tilfellene kan lymfekreften faktisk behandles med antibiotika, men vi snakker kun om 20-30 i året.
Ifølge Fosså er dagens behandlingsformer hovedsakelig basert på cellegift, immunterapi og strålebehandling. For mange vil lymfekreft være alvorlig og livstruende, med intens behandling, bivirkninger, mulige komplikasjoner og risiko for død.
– For en god del er det et alvorlig scenarium, spesielt ved aggressive former og Hodgkin, der behandlingen stort sett består av cellegift. Ved de fredeligere variantene bruker vi det sjelden – her dominerer immunterapien. For disse er sykdommen en kronisk tilstand, som kan være plagsom når den blusser opp. Jeg vil heller ikke bagatellisere seneffekter, spesielt forbundet med strålebehandling.
CAR-T
Nylig begynte man å gi CAR-T-behandling i Norge, altså genmodifiserte immunceller, som har vist seg svært effektiv.
– Den er foreløpig bare aktuell for 50-60 pasienter årlig, så for lymfekreft-pasienter flest har den lite å si. Men for den lille gruppen innebærer det to til tre ganger økning i helbredelsesratene. Studier viser imidlertid at det kan være håp for flere, så foreløpig handler det om å få godkjenning av CAR-T, også for flere pasientgrupper. For andre former for lymfekreft har vi ennå ingen effektiv CAR-T-behandling, for eksempel Hodgkin lymfom.
– Det er også en kompleks behandling, som legger beslag på store ressurser, foreløpig bare på Radiumhospitalet, men vi håper Bergen og Trondheim snart tilbyr det samme. Ellers ser vi at bispesifikke antistoffer, som også er en avansert immunterapi, har noe av den samme effekten som CAR-T, men enklere og forhåpentligvis rimeligere. Jeg tror det kan bli et viktig supplement for mange varianter. Så ja, det skjer mye spennende nå.
Av Jarle Petterson