Dessverre er lungekreft en av de aller mest dødelige kreftsykdommene vi har. Lungekreft er også den nest vanligste kreftformen for kvinner og menn i Norge. Hvert år får over 3500 nordmenn den skumle diagnosen. Heldigvis er behandlingen blitt mer effektiv – og dødeligheten er på vei ned.
Når man ser på overlevelsestallene for lungekreft, måler man normalt antall pasienter som har overlevd etter fem år fra de fikk diagnosen. Tidligere var det svært få som levde så lenge med sykdommen, men de siste tallene fra Kreftregisteret viser 26,5 prosent overlevelse blant mannlige pasienter, mens kvinnene har en overlevelse på 33,7 prosent etter fem år. Jo tidligere man oppdager lungekreft, desto bedre er prognosen.
Oppdages sent
Thoraxkirurgisk avdeling på Oslo universitetetssykehus (OUS) er den største enheten for operativ behandling i Norge. Sammen med kolleger fra kreftavdelingen, lungemedisinsk avdeling og røntgenavdelingen. vurderer de behandlingsopplegget for cirka 1500 pasienter hvert eneste år. Nesten halvparten av tilfellene i Norge som egner seg for kirurgi opereres ved OUS.
– Vårt mål er å gjøre pasientene friske. Lungekreft er en meget alvorlig sykdom, men dersom man oppdager den tidlig er det gode odds for å bli frisk. Det er operasjon som er gullstandarden for lungekreft oppdaget i tidlig stadium, sier overlege Peter Majak, som er driftsansvarlig på avdelingen ved OUS.
– Lungekreft er en snikende sykdom som ofte ikke gir klare symptomer før den har fått spredd seg over lang tid. Når man først får klare symptomer som smerter, kraftig hoste eller gjentagende lungebetennelser – da er det ofte krevende å få bukt med kreften, sier Majak.
Peter Majak
Overlege og driftsansvarlig på Thoraxkirurgisk avdeling ved OUS
Foto: privat
Et av tiltakene som nå er oppe til vurdering, er å benytte såkalt «screening» i kampen mot lungekreft. Våren 2022 ble det igangsatt en pilotstudie med lungekreftscreening ved Akershus Universitetssykehus, Ahus. Over en treårsperiode skal man undersøke 1000 deltagere som enten røyker eller har røykt tidligere.
– Vi ser allerede flere pasienter som har fått oppdaget kreft i tidlig stadium gjennom prosjektet på Ahus, og er veldig spente på de endelige konklusjonene fra denne kartleggingen. Erfaringene fra andre land er i hvert fall meget positive, sier Vilde Drageset Haakensen, som er overlege og forsker på lungekreft.
Dersom ikke kirurgi, hva så?
– Dersom man oppdager lungekreft tidlig, er det ofte fordi man har avdekket sykdommen som følge av andre undersøkelser og sykdomsforløp, forteller hun.
Vilde Drageset Haakensen
Overlege og forsker på lungekreft
Foto: privat
– Strålebehandling er også en mye benyttet behandlingsform mot lungekreft. Som oftest i kombinasjon med kirurgi og/eller andre medisiner som immunterapi og cellegift, sier Haakensen.
– Når man ikke kan operere, vil vi forsøke å sette sammen en kombinasjon av behandlingsformer som er best mulig tilpasset den enkelte pasient. Men vi ser at effekten av immunterapi slår veldig godt ut for en stor del av pasientene, noe som gjør at vi i praksis gir dette til de aller fleste som tåler en slik behandling. I tillegg er den «snillere» enn tradisjonell cellegift, sier hun.
Immunterapi gis ofte i en periode på to år. Deretter følges man opp med regelmessige undersøkelser for å se om kreften holdes unna eller ikke sprer seg.
– Det er veldig gledelig å se at mange pasienter har fått en overraskende lang overlevelse som følge av dette, sier Haakensen.
Vårt mål er å gjøre pasientene friske. Lungekreft er en meget alvorlig sykdom, men dersom man oppdager den tidlig er det gode odds for å bli frisk.
Peter Majak
Røyking er hovedårsaken
Hovedårsaken til kreft i lungene er røyking.
– Heldigvis har andelen som røyker gått sterkt nedover de siste årene. Men dessverre ser vi at lungekrefttallene fortsatt holder seg høye – fordi vi har en lang «hale» etter mange tiår med mye røyking i befolkningen, sier Peter Majak.
Men også ikke-røykere kan få lungekreft. Dette utgjør imidlertid en lav andel av totalen, med cirka 15 prosent av pasientene.
Kronisk sykdom for mange
I følge Kreftlex.no skilles det mellom to typer lungekreft: ikke-småcellet og småcellet lungekreft. Ikke-småcellet er den vanligste, mens småcellet lungekreft er den mest aggressive og den som oftest sprer seg til andre organer. Ikke-småcellet lungekreft er mest utbredt og utgjør 85 prosent av tilfellene.
Til sammen er det cirka 10 000 personer som lever med lungekreft i Norge. Dette er et tall som vil vokse, fordi flere lever lenger med nye medisiner. – Det vi nå ser, er at stadig flere pasienter med lungekreft klarer å komme tilbake til hverdagen. Bedre behandling og nye medisiner gjør at en god del vil leve med kreftsykdommen som en slags kronisk sykdom – ikke noe man raskt dør av, slik som i gamle dager, sier de to lungekreftoverlegene.
Symptomer på lungekreft
· Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste, og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Du skal også merke deg nyoppstått hoste som vedvarer over to-tre uker, og som ikke relateres til forkjølelse.
· Blod i spyttet kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.
· Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.
· Smerter i brystet på grunn av innvekst i tilliggende organer kan også være et symptom.
· Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Smertene er relatert til muskelsmerter og noen pasienter oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.
· Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.
Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar røntgenbilde av lungene, i forbindelse med en antatt lungebetennelse. Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.
Kilde: Helse Norge, Haakensen og Majak