Home » Sammen mot kreft » Kreftoverlevere i fokus
Kreft

Kreftoverlevere i fokus

Lege i samtale med pasient
Lege i samtale med pasient
Det er viktig at helsepersonell som møter kreftoverlevere har kunnskap om seneffekter. Foto: Getty Images

Mye oppmerksomhet er rettet mot utviklingen av skreddersydd kreftbehandling som skal gi pasienten effektiv behandling med minst mulig bivirkninger. Likevel kan kreftbehandling gi seneffekter hos kreftoverlevere. 

Ettersom diagnostikk og behandling av kreft blir stadig bedre, og kreftforekomsten stiger, er antallet kreftoverlevere økende og i dag mer enn 270.000 i Norge.

Behov for informasjon

Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft ble opprettet i 2005 ved Oslo Universitetsykehus, og ledes av førsteamanuensis Cecilie E. Kiserud ved Universitetet i Oslo. Hun bekrefter at behovet for informasjon om hva seneffekter er og hvordan kreftpasienter bør følges opp er stort og økende.

avatar

Cicilie E. Kiserud

Førsteamanuensis ved UiO og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter

Foto: Per Marius Didriksen

Seneffekter kan være både fysiske, psykologiske og sosiale tilstander med ulik alvorlighetsgrad. For eksempel kan pasientens hjertefunksjon bli påvirket av strålebehandling mot hjerteregionen og av enkelte kreftmedisiner. Andre eksempler er vedvarende trøtthet (fatigue), hormonforstyrrelser, nedsatt fruktbarhet og perifere nerveskader. Seneffekter kan gjøre det vanskelig å delta i sosiale sammenhenger og familiesammenhenger, eller å komme tilbake til og stå i arbeid. Det er viktig at helsepersonell som møter kreftoverlevere har kunnskap om dette. Noen seneffekter og risikoen for disse kan reduseres av en sunn livsstil. Derfor er det viktig at kreftoverlevere får informasjon om, og blir oppmuntret til, en sunn livsstil. Fysisk aktivitet, sunt kosthold, røykeslutt og begrenset alkoholinntak anbefales.

En rekke typer kreftbehandling er forbedret med redusert risiko for seneffekter og fremtidens kreftoverlevere vil forhåpentligvis oppleve færre plager.

Av Barbra Noodt, PhD, del av forskningsledelsen i Kreftklinikken, UiO og OUS.

Neste artikkel