Home » Sammen mot kreft » Immunterapi mot kreft: – Skapte en ny tidsregning for pasientene
Sponset

Kollegene lurte på hvorfor hun ville ha denne jobben da kreftlege Marta Nyakas skulle begynne i ny stilling på Utprøvningsenheten på Radiumhospitalet i 2007. Det var en utfordrende oppgave å gå til en avdeling hvor de fleste pasientene mest sannsynlig ville dø i løpet av bare noen få måneder.

Spesielt de som fikk diagnosen føflekkreft med spredning, såkalt metastatisk melanom, fikk i praksis en ren dødsdom. Pasienter med denne diagnosen overlevde gjennomsnittlig seks til ni måneder. Cellegift var den gangen det eneste alternativet man kunne ty til, men hadde kun en marginalt forbigående effekt hos 10-15 prosent av pasientene, færre enn ti prosent levde etter fem år.

– Det er helt klart at immunterapi har skapt et paradigmeskifte innen moderne kreftbehandling.

Overlege Marta Nyakas, Radiumhospitalet

Paradigmeskifte

Immunterapi med «sjekkpunkt-hemmere» er fortsatt en ganske «ung» behandlingsform. De første norske pasientene ble behandlet i en studie i 2006 – og viste oppsiktsvekkende og oppløftende resultater:

– Plutselig levde en del av pasientene våre mye lenger og vi så at kreften i mange tilfeller vokste saktere, stagnerte – eller forsvant helt, sier Marta Nyakas som fortsatt jobber som overlege ved Utprøvningsenheten på Radiumhospitalet.

– Det ble en helt ny tidsregning for oss. Overlevelsestallene fra kliniske studier viser faktisk at i dag lever halvparten av disse pasientene mer enn seks og et halvt år etter immunterapi-behandling. Og fra å bli benyttet på kun noen få i starten, benyttes immunterapi nå på 15 forskjellige kreftformer som også har vært historisk krevende å behandle.

– Både på føflekkreft, lungekreft, nyrekreft, Hodgkins lymfekreft, blærekreft, spiserørskreft og plateepitel kreft i øre-nese-hals området, ser vi nå at denne type behandling gir meget oppløftende resultater for en rekke pasienter. Det er helt klart at immunterapi har skapt et paradigmeskifte innen moderne kreftbehandling, sier Nyakas.

– Det er ikke uten grunn at Nobelprisen i medisin ble gitt til de to professorene Jim Allison og Tasuku Honjo i 2018. Vi kan ikke takke dem nok for deres banebrytende forskning på immunterapi mot kreft, sier hun.

Marta Nyakas

Overlege ved Utprøvningsenheten på Radiumhospitalet

Aktiverer immunforsvaret

Forskningen på immunterapi hadde pågått i flere år, men svært mange var skeptiske til denne nye og annerledes behandlingsformen. Heldigvis endret denne holdningen seg i takt med de oppløftende resultatene.

Forenklet handler immunterapi om å aktivere kroppens eget immunforsvar slik at det klarer å angripe kreftcellene. Målet er at dette skal gjøre kroppen i stand til å stagnere og nedkjempe kreften.

Immunterapi med «sjekkpunkt-hemmere» gis normalt ved at pasienten får intravenøs behandling med to til seks ukers mellomrom, avhengig av hvilket medikament som blir brukt, i opptil to år.

– Avhengig av type kreft og hvordan pasienten reagerer på behandlingen, benytter vi enten ett enkelt medikament, eller en kombinasjon, sier Nyakas.

Bivirkninger

– Pasientene får ikke bivirkninger slik man kjenner dem fra kjemoterapi (cellegift). De vanligste bivirkningene er tretthet, diare, hudkløe, hoste, tungpusthet og feber, sier Marta Nyakas.

– Begge ytterpunkter i skalaen av bivirkninger forekommer. Pasientene er unike og har ulike forutsetninger både ut fra sykdom, alder og evne til å tåle medisiner. Noen merker ikke behandlingen og kan leve som normalt, mens andre kan få sterkere reaksjoner som gjør at vi må ha pause eller stoppe behandlingen, forteller hun.

Selv om behandlingen må stoppes eller settes på pause kan pasientene ha videre god effekt av gjennomgått behandling, siden effekten på immunforsvaret vedvarer.

– Det som er veldig viktig å få frem, er at eventuelle bivirkninger må behandles så tidlig som mulig. Noen tror at det er lurt å ikke si fra, fordi de er redde for at vi stanser behandlingen. Men tvert om, vi må ta tak i bivirkningene med en gang, slik at bivirkningene ikke utvikler seg og behandlingen kan starte igjen. Her er dialogen og opplæringen av pasientene helt avgjørende for utfallet, sier den erfarne kreftlegen ved Radiumhospitalet.

Fremtidshåp

– Det er utrolig oppløftende når vi nå ser at immunterapi gir svært mange pasienter et nytt liv og en mulighet til å leve godt og lenge. Derfor er det for meg fremdeles veldig givende å jobbe på utprøvningsenheten med nye medikamenter, sier Nyakas.

– Håpet er at denne behandlingsformen kan utvikles videre og benyttes på enda flere områder i fremtiden. Jeg håer virkelig at pasienter i fremtiden kan leve med kreft som med kroniske sykdommer og at man dør med kreft – i stedet for av kreft, avslutter Marta Nyakas.

Hva er immunterapi?

Den vanligste formen for immunterapi i kreftbehandling i dag er såkalte immun-sjekkpunkt-hemmere. Det er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret. På den måten aktiveres pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene direkte. Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulstene. Behandling med sjekkpunkt-hemmere er per i dag godkjent i Norge for flere kreftformer

Kilde: Kreftforeningen

Neste artikkel