Det er ingen tvil om at det er en mangel på bevissthet rundt behovet for etterbehandling. Det investeres store summer i selve kreftbehandlingen, men for lite i livet etter sykdommen.
I Norge finnes det over 300 000 overlevende etter kreft. Én tredjedel lever med seneffekter, og én femtedel har alvorlige seneffekter. Det innebærer at opp mot 100 000 nordmenn kan ha behov for kreftrehabilitering i årene som kommer.
– Seneffekter etter kreftbehandling er mer vanlig enn vi skulle tro. Når vi får så mange overlevende, blir det desto flere som sliter med alvorlige tilstander i tiden etter behandling, sier overlege Frode Skanke ved Unicare Røros.
Den langvarige utmattelsen
En seneffekt er et helseproblem som kan starte under kreftbehandlingen og vare mer enn ett år etter at pasienten er ferdigbehandlet – eller den kan oppstå lenge etter avsluttet behandling. Seneffekter kan være av fysisk, psykologisk eller sosial karakter og ha konsekvenser for samliv, seksualitet, arbeidsliv, økonomi, samt psykisk helse.
– Den mest utbredte plagen er nok fatigue-syndromet. Det betyr egentlig langvarig utmattelse, og kan komme etter en tøff kreftbehandling. Dette er et fenomen som det fortsatt er for lite kunnskap om, og forståelse for i helsevesenet. De aller fleste kreftpasienter har fatigue under behandling, men mange sliter med dette også over år, sier Frode Skanke.
Avhengig av hvor du bor
I dag henvises kreftoverlevere ofte til ulike rehabiliteringstjenester basert på skjønn. Man ser at helsetjenestens ressurser ikke alltid utnytter disse like hensiktsmessig.
Unicare har fire institusjoner som driver med kreftrehabilitering. Disse befinner seg på Steffensrud (Toten), Jeløya (utenfor Moss), Landåsen (Gjøvik) og på Røros. Er du kreftoverlever, vil tilbudet avhenge av hvor du bor.
– Det er ingen tvil om at det er en mangel på bevissthet rundt behovet for etterbehandling. Det investeres store summer i selve kreftbehandlingen, men for lite i livet etter sykdommen. Vi trenger poliklinikker som pasienter med seneffekter kan henvises til. Da vil man få en bedre seleksjon av pasienter til dag- og døgnbaserte tilbud. Det er for tilfeldig i dag, mener Skanke.
Kvalitet og omtanke for enkeltmennesket
Unicare har som ambisjon å bidra til videreutviklingen i helse-Norge. Med faglig tyngde og kvalitet i våre tjenester setter vi pasienten og brukeren i fokus.
Kreftpasienter skal få effektiv rehabilitering tilpasset den enkeltes behov
Unicare jobber aktivt med å evaluere og ta i bruk digitale verktøy for å sikre gode og tilgjengelige tjenester for pasientene. Nylig publiserte forskere i Unicare en vitenskapelig studie i tidsskriftet Integrative Cancer Therapies om bruk av digital hukommelsestrening for kreftpasienter. Studien kan bane vei for bruk av nye avanserte verktøy i framtidens rehabilitering av kreftpasienter. «Rehabiliteringsfeltet har et stort potensiale i å ta i bruk både etablerte og nye digitale verktøy som kan supplere de mer tradisjonelle tiltakene i et rehabiliteringsprogram. Dette vil definitivt forbedre tjenestene og gi pasientene mer målrettet og effektiv hjelp til å håndtere sine utfordringer», sier seniorforsker i Unicare Jon Arne Sandmæl.
Millionstøtte fra Forskningsrådet og et tett samarbeid mellom åtte ulike helse- og teknologipartnere, er et annet eksempel på et innvoasjonsprosjekt som skal redusere tilfeldighetene. En algoritme kan bli nøkkelen til et helhetlig pasientforløp som inkluderer kreftrehabilitering.
Forskningsprosjektet «CaRScreen» ledes av Unicare Norge, med seniorforsker og FoU-leder Harald Engan som initiativtaker og prosjektleder. Målet er å gi kreftpasienter en målrettet rehabilitering tilpasset den enkeltes behov.
– Vi utvikler et digitalt beslutningsstøtteverktøy. Det vil systematisk avdekke pasientens behov basert på pasientinformasjon i nasjonale registre og andre opplysninger om deres helsetilstand. Kreftpasientene skal sikres riktige rehabiliteringstjenester til rett tid. Samtidig skal prosjektet tilby et digital lavterskel tilbud til alle pasienter. Dermed kan vi redusere den svært uønskede variasjonen i pasientoppfølgingen, sier Harald Engan.
Virkemiddelet er en algoritme som fanger opp den økende bølgen av kreftoverlevere, og dermed sikrer alle et like godt tilbud. Det skal tas i bruk kunstig intelligens for å hjelpe både pasienter og helsepersonell med å foreta målrettede valg etter at en pasient har fått behandling.
– Skal vi få til varige endringer når det gjelder identifisering og seleksjon av kreftoverlevere, er det nettopp digitale verktøy med kunstig intelligens som kan være løsningen, mener overlege Skanke.
Unicare er en av Norges største aktører i spesialisthelsetjenesten innenfor områdene rehabilitering og psykisk helse. I tillegg leverer vi på vegne av offentlige oppdragsgivere helse- og omsorgstjenester til mennesker med ulike bistandsbehov.
Tekst: Unicare