Årets kampanje av Verdensdagen for psykisk helse oppfordrer til å gjøre våre viktigste møteplasser mer inkluderende.
Hver femte person i Norge har få eller ingen å vende seg til når de har det vanskelig, og det er flere som er ensomme nå enn før pandemien. For sårbare og marginaliserte grupper, er utenforskapet enda større. Forskningen viser at det å gjøre noe meningsfullt sammen med andre er viktig for å motvirke ensomhet, utenforskap og psykiske belastninger, spesielt i urolige tider. Men blir vi automatisk mindre ensomme av å møtes?
Diskriminering og stigma forsterker utenforskap
En av fem i Norge opplever diskriminering på bakgrunn av sykdom, kjønn, alder, etnisk opprinnelse eller seksuell identitet. Personer som er åpne om psykiske helseutfordringer i en jobbsøknad får 27 prosent færre innkallinger til intervju, og hver tredje arbeidsgiver er usikker på om arbeidstakere med en funksjonsnedsettelse er en like stor ressurs som andre.
Dette gjør noe med hvordan vi ser på andre, og ikke minst – hvordan vi ser på oss selv.
Personer som er utsatt for diskriminering har høyere risiko for å utvikle depresjon, angst og psykiske plager. Fordommer om psykiske utfordringer kan forsterke stigma om egne helseplager, og gjøre det vanskeligere å oppsøke livsnødvendig hjelp.
Er arbeidslivet, skolen, nabolaget og vennegjengen kun for de som passer inn i malen?
Fasader skader
Fellesskap er viktig for å motvirke ensomhet, og vi strekker oss ofte langt for å høre til. Men for at fellesskapet skal virke positivt på oss, må vi bli sett og akseptert for den vi er. Gjør vi ikke det, så blir det lett å ty til en konstruert fasade. Forskning viser at ensomhet og behovet for selvpromotering i sosiale medier henger tett sammen, og kan være avhengighetsskapende.
Ingen er bare det du ser. Stigma mates av skam og stillhet, men krymper når vi snakker åpent om det.
Vi trenger å høre til
I år oppfordrer vi til markeringer som lager plass til et større mangfold mennesker.
Å føle tilhørighet er et grunnleggende behov. Det er følelsen av å være en ønsket del av et fellesskap hvor du blir respektert, sett og forstått som den du er. Å omgi oss med mennesker som tåler følelsene, virker beskyttende mot langvarig stress og angst. Det kan også redusere risikoen for følelsesflukt, gjennom for eksempel rus eller isolasjon. Flere studier peker også på at tilhørighet på jobb har mer å si for trivselen, enn både lønn og anerkjennelse.
Det kan være utfordrende å kjenne på tilhørighet i et samfunn hvor vi må presse oss gjennom et stadig mindre nåløye for å passe inn. Skammen over å ikke være som «alle andre» kan gjøre at vi trekker oss enda lenger unna det som kan hjelpe oss.
Lag plass
Å gjenkjenne oss i andre er avgjørende for å føle tilhørighet. Forskning viser at vi stoler mer på mennesker som tør å vise sårbarhet. Men om du ikke er trygg på hvordan din sårbarhet blir tatt imot, så er dette lettere sagt enn gjort.
Årets kampanje oppfordrer til å jobbe for at de viktigste møteplassene våre blir aktivt inkluderende, og reduserer avstanden mellom oss. Det handler både om hvem vi inviterer inn, og hvordan vi snakker til og om hverandre, enten vi møtes på jobb, skolen, i nærmiljøet eller på internett.
Sosial støtte kan redde liv, og vi har alle et ansvar for å løfte blikket og lage plass til flere.
«Demokratiet vårt begynner her: Med tilliten til at vi vil hverandre vel. At vi arbeider for et felles beste, som favner flest mulig. Og med evne til innlevelse i andre menneskers liv, som har det annerledes enn oss selv. For å få til dette, må alle oppleve å bli lyttet til.» (Hans Majestet Kong Haralds nyttårstale, 2022)
Vi trenger å høre til #lagplass
Skrevet av Anura Sankholkar, Nasjonal kampanjeleder, Verdensdagen for psykisk helse