På den gamle jordbruksskolen i Mysen i Indre Østfold, ligger Phoenix Haga. Haga, som det kalles på folkemunne, er en behandlingsinstitusjon for rusavhengige. Behandlingsmodellen er basert på «Det terapeutiske samfunn», en modell der hjelp til selvhjelp er et av nøkkelbegrepene.
På Haga tilbys det langtidsbehandling med ettervern. Det er 26
behandlingsplasser, og beboerne er 18 til 45 år. De fleste er mellom 20
og 30. Mange har en lang historie med rus.
– Vi bruker fellesskapet som metode. Det betyr at veldig mye av behandlingen foregår som gruppebaserte aktiviteter i et fellesskap, og at beboerne i stor grad hjelper hverandre, sier Terje Turøy, daglig leder ved Phoenix Haga.
Mye ansvar
Beboerne får mye ansvar. De drifter selv institusjonen mens de bor der. Turøy forteller at huset er delt inn i fire avdelinger: kjøkken, inne, ute og ekspedisjon.
Bare du alene kan gjøre det, men du kan ikke gjøre det alene.
– Alle får prøve seg som arbeidsleder i en avdeling. I tillegg jobber de som assistent og mannskap. De lærer seg å planlegge, lede andre, sette opp budsjett og regnskap og gjøre innkjøp. Beboerne utvikler seg veldig på å ta ansvar, sier han.
Ut på tur
Å gi beboerne gode opplevelser, er viktig på Haga. De er ofte ute på tur, og bruker friluftslivet mye.
– Hver sommer går vi en uke i Jotunheimen. I mars bor vi en uke i lavvo i Rondane. Om vinteren er vi en uke i Trysil og går på ski, og hver høst er vi i Sjoa og rafter. Hver sommer har vi en uke ferie på Sørlandet. Det er en billig måte å feriere på, samtidig som det gir masse flotte naturopplevelser. I tillegg får de litt motstand. Dette er ukjent for mange, men når vi reiser hjem, er det uten unntak en fantastisk seier og en erfaring de setter stor pris på, sier Turøy.
Pårørende – en viktig ressurs
– Det er ikke bare den som er avhengig av rus som blir rammet. Det blir også søsken, kjærester, foreldre og besteforeldre, sier Turøy. Derfor inviteres også pårørende inn på Haga til møter og samtaler.
– Pårørende er en veldig stor ressurs. Hvis de får hjelp, støtte og veiledning, kan de være en god støttespiller i rehabiliteringen til den som er i behandling. Det tenker vi er verdifullt, sier Haga-lederen.
Utdanning og jobb
Mange av beboerne har mistet mye skolegang. På Haga får beboerne et skoletilbud som kan lede videre til studiekompetanse og mulige studier etter endt behandling.
– Vi har også et samarbeid med Helsedirektoratet der vi hjelper beboerne ut i fast jobb. Både bedriftene og offentlig sektor i Indre Østfold er veldig imøtekommende når våre beboere trenger jobb, sier Turøy, og legger til at det er veldig viktig at beboerne har noe å gå til når de er ferdig behandlet.
– Ingen som gjennomfører behandling hos oss går ut i samfunnet uten en jobb eller en skoleplass.
Det viktige ettervernet
Ettervern er egentlig kommunens ansvar, men Turøy forteller at de har valgt å etablere et ettervern for sine beboere i ett år etter de er ferdige med behandlingen.
– Vi følger beboerne tett, og hjelper dem med å bygge nettverk, vi fortsetter å jobbe opp mot familien, hjelper dem i gang med fritidsaktiviteter, samtidig som de fortsetter å gå til samtaler og grupper på Haga, sier han.
Haga har også to pasientstyrte senger som tidligere beboere kan benytte seg av.
– Skulle de oppleve at ting blir vanskelig, og de er redde for tilbakefall, kan de be om å få komme tilbake. Det er en trygghet for mange, sier Turøy.
Bare du alene kan gjøre det, men du kan ikke gjøre det alene.
Av Marte Frimand