Mellom 75 000 og 150 000 personer utsettes årlig for vold i nære relasjoner i Norge. Mange forteller det aldri til noen.
Flere blir sittende igjen med alvorlige psykiske og fysiske skader.
Vold i nære relasjoner er et betydelig folkehelseproblem. Likevel er det
både vanskelig å be om hjelp, og å spørre andre om de trenger hjelp.
Bryt tausheten
Mange
voldsutsatte føler skam og selvbebreidelse. Det resulterer ofte i
handlingslammelse og en høy terskel for å be om hjelp. Derfor er det
viktig at vi, som naboer, kollegaer og venner tør å se og tør å spørre.
Det at du tør å spørre, kan føre til at den voldsutsatte også tør svare.
Hva skal jeg spørre om?
Mange opplever det utfordrende å spørre om vold. Hvordan skal jeg spørre, og hva skal jeg si? Er det for nærgående? Når få tør å ta opp temaet, forblir volden skjult. Vi må tørre å ta det første skrittet, og snakke åpent om vold.
Det viktigste du tar med deg inn i samtalen er medmenneskelighet. Spørsmålet kan være så enkelt som: Jeg er litt bekymret for deg, har du det bra? Du kan også velge en mer direkte tilgang: hvordan har du det hjemme? Beskriv gjerne årsaken til at du spør: jeg ser du ofte er borte fra jobben.
Det er ikke sikkert den voldsutsatte er klar til å svare. Mange er redde for hva som skjer hvis de forteller om vold, og trenger tid og trygghet til å åpne seg.
Hjelpeapparatet kan veilede deg
Som voldsutsatt og som pårørende kan man ha behov for råd, veiledning eller bare en samtale. Veien ut av en voldelig relasjon kan være vanskelig å begripe for utenforstående. Heldigvis finnes det et hjelpeapparat, som både vil snakke med deg som er voldsutsatt, men også med deg som er en bekymret nabo, kollega eller venn.
Av Julie Haatuft, prosjektleder for Vold- og overgrepslinjen 116 006