Øyesykdommene AMD og diabetes makulaødem har ulike årsaker, men begge påvirker skarpsynet og kan medføre betydelige utfordringer.
AMD, eller aldersrelatert makuladegenerasjon, er en øyesykdom som hovedsakelig forekommer hos eldre og påvirker makulaområdet, den delen av netthinnen som er ansvarlig for skarpsyn. AMD kan deles inn i to typer; tørr og våt. Tørr AMD er den vanligste typen, preget av gradvis synstap. Våt AMD har en raskere utvikling, og oppstår når unormale blodkar vokser under netthinnen og lekker væske eller blod, noe som ubehandlet hurtig fører til betydelig synstap. Sykdommen kan oppstå allerede fra 50-årsalder, men rammer flest i 70- eller 80-årsalderen. Studier viser at omtrent hver tiende person over 70 år har mistet lesesynet grunnet AMD.
Diabetes makulaødem, forkortet DME, er en komplikasjon av diabetes og forverres når blodsukkernivået er dårlig kontrollert over lengre tid. Høyt blodsukker kan skade blodkarene på netthinnen, spesielt i det området som er ansvarlig for skarpsyn. Når disse blodkarene blir skadet, kan de lekke væske og forårsake hevelse, noe som fører til synsforstyrrelser. DME er ikke like aldersbestemt, og utvikler seg på verdensbasis hos omtrent ti prosent av alle som har diabetes.
– Begge disse sykdommene kan skape betydelige praktiske problemer, da de som rammes kan oppleve vanskeligheter med å lese, eller kjenne igjen andre mennesker. Selv hverdagslige aktiviteter, som å helle kaffe i en kopp, eller lese avisen, kan bli nesten umulig på grunn av redusert skarpsyn i sentralfeltet, forklarer Mia Karabeg, forsker og optiker som jobber med en doktorgrad ved Øyeavdelingen, Universitet i Oslo.
Mia Karabeg
Forsker og optiker som jobber med en doktorgrad ved Øyeavdelingen, Universitet i Oslo
Sjekk deg selv
For DME og andre netthinneforandringer som kan ramme mennesker med diabetes, er det viktig å oppdage og behandle tidlig, samt følge med på sykdomsutviklingen.
– Den vanligste måten å følge opp diabetes netthinnesykdom er gjennom jevnlige kontroller der man tar bilder av øyebunn og ser etter forandringer. På den måten kan vi sette inn tiltak så tidlig som mulig for å hindre at sykdommen utvikler seg, sier Goran Petrovski, professor og øyelege ved Øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus, Ullevål.
Goran Petrovski
Professor og øyelege ved Øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Både optikere og øyeleger har utstyr og kompetanse til å gjennomføre slike undersøkelser for å avdekke disse sykdommene. Mens DME utvikles gradvis, kan den i likhet med våt AMD også oppstå plutselig og forverres. Mange av de samme testene som brukes for å avdekke DME, benyttes også for å avdekke AMD.
– For å oppdage sykdom i skarpsynsområdet benyttes det også et rutenett, et såkalt Amslerkort, som vi ber pasientene om å se på. Dersom de opplever at linjene blir bølgete eller at det forekommer «hull» i rutenettet, kan det for eksempel tyde på tilstedeværelse av AMD. Det er verdt å nevne at slike rutenett også kan bestilles gratis fra blant annet fra Blindeforbundet og for eksempel henges på kjøleskapet. På den måten kan man sjekke seg selv jevnlig, men det er viktig å gjøre det med ett øye om gangen og med lesebrillene på, fortsetter Karabeg.
En undersøkelse blant medlemmene i optikerforbundet viser at 95 prosent av optikerne oppdaget AMD blant sine pasienter de siste 12 månedene, og at 78 prosent av pasientene har fått avdekket AMD gjennom rene rutinekontroller.
Behandling
Den viktigste behandlingen for både våt AMD og DME er injeksjoner med antistoffbaserte legemidler i øyet. De ble først introdusert i 2004. Denne behandlingen har nærmest vært en medisinsk revolusjon. I starten gis injeksjonene cirka én gang i måneden, men etter hvert kan en del pasienter får injeksjon sjeldnere, for eksempel hver 8. eller 12. uke. Behandling av tørr AMD med injeksjoner er også under utvikling og godkjenning på verdensbasis.
– På Ullevål setter vi rundt 30 000 øyeinjeksjoner hvert år for DME-, våt AMD- og andre øyesykdommer. Tidligere var laser standardbehandlingen for viderekomne stadier av diabetes netthinnesykdom, men nå er det injeksjoner, kombinasjon av begge eller behandling med steroider som benyttes. Behandlingene fungerer bra og celler som er skadet, og ikke dødd, kan langt på vei leges slik at pasientene får tilbake så mye skarpsyn som mulig, avslutter Petrovski.
PP-EYL-NO-0175-1
Av Tom Backe