Rundt en million mennesker i Norge er rammet av en muskel- og skjelettsykdom. Men ifølge en ny rapport, skal det bare noen enkle og billige grep til for å gi flere pasienter mer og bedre hjelp, og samtidig redusere samfunnskostnadene betydelig.
– Jeg har en god og en dårlig nyhet, sier Erland Skogli, Partner i Menon og forfatter av Remus-rapporten.
– Den dårlige nyheten er at muskel- og skjelettsykdommer er et stort og omfattende helseproblem som bare vil øke når befolkningen blir eldre. Dette blir den største folkehelseutfordringen i Norge fremover, sier Skogli.
– Og den gode nyheten?
– Den gode nyheten er at det eksisterer enkle tiltak man kan sette i verk, som både gir gode resultater og som ikke er kostbare, sier Skogli.
Erland Skogli
Partner i Menon og forfatter av Remus-rapporten
Svingdørspasienter
Ifølge rapporten, koster muskel- og skjelettsykdommer samfunnet 255 milliarder kroner i året. Det er 45 millioner mer enn kreft. Disse sykdommene utgjør omkring 30 prosent av det totale sykefraværet, og er den nest vanligste årsaken til uførhet, etter psykiske lidelser.
Skogli forteller at mange pasienter i denne gruppen har problemer med å få fastsatt en endelig diagnose. Det kan ta opp til flere år.
– Og når man endelig får diagnosen, ligger det ikke et klart behandlingsløp og venter. Mange blir svingdørspasienter som sendes ping pong mellom primærhelsetjenesten og sykehuset. Når man har en så stor gruppe pasienter, på en million mennesker, som er i kontakt med helsevesenet uten å få tilrettelagt et forløp, er det klart at det blir dyrt, sier Skogli.
Foreslår et pakkeforløp
Rapporten viser også at det er store geografiske forskjeller på fastlegenes kompetanse og tilgang på spesialister i de ulike fylkene. Skogli tror et standardisert pakkeforløp vil være en god løsning, både for pasientene og samfunnsøkonomisk.
– Et pakkeforløp for alle pasienter i Norge vil gi et jevnere og mer rettferdig behandlingsopplegg. Det vil også gi mer helsehjelp for pengene, sier Skogli.
I tillegg foreslås det i rapporten tiltak som behandlingsreiser til utlandet og flere terapibasseng i kommunene.
– Et varmtvannsbasseng viser seg å være et enkelt og billig tiltak. Det handler bare om å øke temperaturen i bassenget med noen grader én dag i uka. Man trenger bare noe få brukere for at kommunen skal gå i pluss, sier Skogli.
Lønnsomme behandlingsreiser
En behandlingsreise innebærer et fire ukers behandlingsprogram i varmere strøk. Et tørt, varmt og stabilt klima har vist seg å kunne mildne symptomer som smerte og stivhet ved revmatiske lidelser.
Yndis Staalesen Strumse er lege og medisinsk rådgiver ved Seksjon for behandlingsreiser, OUS Rikshospitalet. Hun har gjennomført en studie blant pasienter med revmatoid artritt (RA) og ankyloserende spondylitt (AS, tidligere Bekhterevs sykdom). Hun ønsket å kartlegge effekten av et fire ukers rehabiliteringsprogram generelt, men også finne ut om det var noen forskjell i effekt dersom rehabiliteringen ble gjennomført i et varmt eller et kaldt klima.
Store helsegevinster til lav pris
– Resultatene fra denne studien viste vedvarende helsegevinster både for RA- og AS-pasienter uansett klima, men generelt større effekt av lengre varighet dersom behandlingen ble gitt i varmt klima. Typiske funn var at man i varmt klima hadde påfallende større og vedvarende bedring av symptomer som smerte, tretthet, morgenstivhet og økt bevegelighet både ved RA og AS, sier Strumse.
Sintef Helse har evaluert om behandlingsreiser er god samfunnsøkonomi. Der kom man frem til at kostnadsnivået (døgnprisen) ved utenlandsbehandling er lavere enn det gjennomsnittlige kostnadsnivået ved norske rehabiliteringsinstitusjoner.
Yndis Staalesen Strumse
Lege og medisinsk rådgiver ved Seksjon for behandlingsreiser, OUS Rikshospitalet.
Et vellykket pakkeforløp
May Arna Risberg, professor ved Norges idrettshøgskole og Ortopedisk klinikk ved Oslo universitetssykehus, har vært med og utforme et pakkeforløp for pasienter med artrose gjennom AktivA-modellen. Modellen har vært vellykket å implementere og kan vise til veldig gode resultater i områder der programmet har blitt tatt i bruk.
– Vi har hatt et godt samarbeid med Helse Sør-Øst i arbeidet med å redusere kneartroskopier for pasienter med tidlig artrose, noe som har resultert i hele 50 prosent reduksjon. Det utføres altfor mange kneartroskopier i dag. For disse pasientene gir trening like gode resultater, sier Risberg.
May Arna Risberg
Professor ved Norges idrettshøgskole og Ortopedisk klinikk ved Oslo universitetssykehus
En enkel og billig modell
AktivA-modellen består av flere deler: Etterutdanning av fysioterapeuter, et kunnskapsbasert behandlingsprogram som inkluderer artroseskole, trening og eventuell vektreduksjon, og et kvalitetsregister som fysioterapeuter i primærhelsetjenesten registrerer pasienter i.
– Vi har en modell som er velfungerende, enkel, lett å gjennomføre, som gir gode resultater og som koster veldig lite, sier Risberg.
Fakta
- Remus-rapporten er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag av Norsk Revmatikerforbund (NRF).
- Bakgrunnen for rapporten var at man ønsket å få oppdaterte tall og dokumentasjon på hvor mange som er rammet av muskel- og skjelettsykdommer i Norge, hva dette koster samfunnet, hvilke utfordringer pasientene står overfor og finne mulige løsninger.
- NRF har finansiert halvparten av utgiftene til rapporten, mens legemiddelselskapene Novartis, Pfizer og AbbVie har finansiert resten.
Av: Marte Frimand, [email protected]