Mens man tidligere anbefalte kvinner med revmatiske sykdommer ikke å få barn, vil de aller fleste i dag kunne gjennomføre svangerskap og fødsel uten store risiko. Så lenge man planlegger godt.
– I dag har vi mer kunnskap om hvordan sykdommen påvirker et svangerskap, og om hvordan et svangerskap påvirker sykdommen. Vi har også mer kunnskap om bruk av medikamenter under svangerskap og amming, sier Marianne Wallenius, medisinsk ansvarlig og overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) ved St. Olavs hospital.
Marianne Wallenius
Medisinsk ansvarlig og overlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) ved St. Olavs hospital
NKSR formidler oppdatert kompetanse om tiden før, under og etter svangerskap ved inflammatoriske revmatiske sykdommer, og tilbyr blant annet veiledning til både brukere og helsepersonell over telefon.
Viktig med god planlegging
Veldig mange kvinner med revmatiske sykdommer gjennomfører et svangerskap uten komplikasjoner. Likevel har noen grupper økt risiko, som for eksempel kvinner med systemisk lupus erythematosus (SLE).
– En av risikoene kan være for tidlig fødsel og barn med lav fødselsvekt. Vi vet også at dersom sykdommen er i en aktiv fase under svangerskapet, er det økt risiko for svangerskapsforgiftning. Vi ser også at denne gruppen føder hyppigere med keisersnitt, sier Wallenius.
Det viktigste man kan gjøre for å få et så risikofritt svangerskap som mulig, er å planlegge godt.
– Vi anbefaler at kvinnen blir gravid når sykdommen er i en rolig fase. Det er veldig viktig at svangerskapet er godt planlagt, sier Wallenius.
Ble mamma med revmatisk sykdom
May Liz Lindsetmo Bestvold har en revmatisk sykdom, og er i dag mamma til en gutt på 20 måneder. Hun har alltid visst at hun ville ha barn, men på grunn av sykdommen, hadde hun en del bekymringer rundt om det ville være mulig.
– Jeg begynte å tenke på barn allerede da jeg var 15 år. Men jeg bekymret meg mye for om jeg ville klare å ta vare på et barn. Det ble tydelig for meg at jeg var nærmest avhengig av å få barn med en mann som kunne stille opp og ta sin del av hverdagen, sier Lindsetmo Bestvold.
Tøft svangerskap
Heldigvis fant Lindsetmo Bestvold denne mannen. Og de planla graviditeten godt. Det gikk veldig fint i begynnelsen av svangerskapet. Men så ble hun dårligere.
– Jeg hadde mye smerter, og så hadde jeg svangerskapskvalme, så jeg spiste lite, sier Lindsetmo Bestvold, og legger til at tiden etter fødselen også har vært tøff.
– Jeg trodde jeg skulle være i bedre form. Men det har vært tungt. Mannen min har tatt en del av min permisjon slik at jeg har kunnet sove om nettene og sluppet og stå opp om morgenen. Ammingen fikk jeg ikke til uansett, så vi har delt på å gi sønnen vår flaske, sier hun.
Vanlig med oppblussing etter fødsel
Nettopp dette med oppblussing av sykdommen etter fødselen, er noe som er ganske vanlig.
– Sykdommen arter seg forskjellig hos alle, men det er vanlig med en oppblussing etter fødselen. Likevel har mange god hjelp av nye medisiner, og hos de fleste klarer vi å forhindre kraftig oppblussing, sier Wallenius, og legger til at med dagens medisiner, kan kvinnen ta medisinene sine under hele svangerskapet, også mens de ammer.
Viktig å være fysisk aktiv
En viktig ting man selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner, er å holde seg aktiv under hele graviditeten.
– Det er noe man anbefaler alle gravide, og spesielt viktig er det for kvinner med revmatiske sykdommer. Mange får mer smerter utover i svangerskapet, spesielt i tredje trimester. Da blir man tyngre og mange får rørt seg mindre, sier Hege Koksvik, seksjonsleder for Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer ved St. Olavs hospital.
Hun anbefaler alle kvinner i denne gruppen å prioritere fysisk aktivitet, gjerne i samarbeid med en fysioterapeut.
Hege Koksvik
Seksjonsleder for Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer ved St. Olavs hospital
Råd ved graviditet ved revmatisk sykdom:
- Planlegg graviditeten godt. Prøv å bli gravid når sykdommen er i en rolig fase.
- Sørg for at du har en partner eller noen andre nære som kan gi støtte og hjelp både under graviditeten og i tiden etterpå.
- Vær fysisk aktiv.
- Ta medisinene slik du får beskjed om av din behandlende lege gjennom svangerskapet.
- Følg de nasjonale kostrådene ved graviditet og unngå for stor vektøkning.
- Ikke vent for lenge med å få barn. Kvinner med artrittsykdommer bruker ofte lengre tid på å bli gravide.
Av: Marte Frimand, [email protected]