Spondyloartritt (SpA) er en fellesbetegnelse på flere undergrupper av autoimmune revmatiske sykdommer. De vanligste symptomene er kroniske, betennelsesaktige smerter i ryggsøylen og bekkenleddene. Mange får også betennelse og smerter på punkter der leddbånd og sener er festet til beinvev.
Hanne Dagfinrud, professor og fysioterapeut ved Diakonhjemmet sykehus og Universitetet i Oslo, forteller at spondyloartritt omfatter det man tidligere kalte Bekhterevs sykdom, som medfører forandringer i skjelettet som er synlig på røntgen.
– Men også psoriasisartritt og inflammatoriske tarmsykdommer. Slik vi klassifiserer spondyloartritt i dag, omfatter det også pasienter som ikke får røntgenologiske skjelett-forandringer, sier Dagfinrud.
Hanne Dagfinrud
Professor og fysioterapeut ved Diakonhjemmet sykehus og Universitetet i Oslo
Navnet spondyloartritt er satt sammen av ordet spondyl, som betyr at det har med ryggen å gjøre, og artritt som betyr leddbetennelser.
Forskjell for menn og kvinner
– Det er store geografiske forskjeller i forekomst av spondyloartritt, men man kan antyde at rundt 0,5 prosent får diagnosen. Vi kjenner ikke helt til hvorfor sykdommen oppstår, men den har en viss arvelig komponent. Hos de aller fleste starter sykdommen før 45 år, sier Dagfinrud.
Hos cirka fem prosent av de som har ryggplager over tid, viser det seg at smertene kan være forårsaket av spondyloartritt. Forekomsten regnes i dag for å være omtrent lik for kvinner og menn, men sykdommen arter seg litt forskjellig for de to kjønnene.
– Røntgenologiske forandringer og tilstivning av ryggsøylen er vanligere hos menn, mens kvinner oftere rapporterer mer smerter, stivhet og utmattelse. Men først og fremst er det viktig å understreke at det er store individuelle variasjoner i det kliniske bildet og i opplevde sykdomskonsekvenser. For noen har sykdommen store konsekvenser i form av smerter og funksjonstap, mens andre merker lite til at de har spondyloartritt, sier Dagfinrud.
Får diagnosen tidligere i dag
Dagfinrud forteller at det tidligere har tatt flere år fra man opplevde de første symptomene til man fikk diagnosen. Dette var fordi man tidligere måtte se forandringer på røntgenbildet før man kunne stille en sikker diagnose.
– Med nye klassifikasjonskriterier, og ny kunnskap om at ikke alle utvikler slike røntgenologiske forandringer, har tid fra symptom til diagnose blitt betydelig kortere. Imidlertid kan det noen ganger være vanskelig å skille mellom inflammatorisk, revmatisk ryggsykdom og ryggplager av annen årsak, så for noen kan det nok dessverre fortsatt ta litt for lang tid å få riktig diagnose, sier hun.
Trening er viktig
Det er varierende erfaringer blant pasientene av hvor god oppfølging og behandling de får. Likevel mener Dagfinrud at vi har mye kunnskap og gode verktøy i Norge, så det bør være mulig å få god og adekvat behandling.
– God behandling av pasienter med spondyloartritt omfatter medikamentell behandling for de som trenger det. Fysisk aktivitet og trening er også viktig, både for å redusere symptomer og for å begrense risiko for tilleggssykdommer, sier hun, og legger til at vi har flere fungerende og aktive pasientorganisasjoner.
– Vi har for eksempel SPAFO og Norsk revmatikerforbund som kan bidra med råd og støtte. I tillegg har vi en nasjonal kompetansetjeneste – Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), som driver med forskning og formidling av kunnskap om pasienter med revmatiske sykdommer, avslutter Dagfinrud.
Tekst: Marte Frimand, Mediaplanet