Behandlingen av revmatisme har utviklet seg mye de siste 20 årene. Får du stilt diagnosen tidlig, og skapt et godt «team» rundt deg, kan du leve et godt og yrkesaktivt liv.
Én av fire nordmenn går med kroniske smerter i muskler og ledd. 300 000 av dem har en revmatisk diagnose. Revmatisme er en fellesbetegnelse på omkring 200 forskjellige sykdommer, som deles inn i artritter (leddbetennelser) og sykdommer i bindevevet. Felles for sykdommene er at immunsystemet angriper kroppen.
Revmatisme eller «bare» vondt i kroppen?
Mange mennesker går med kroniske smerter og aksepterer det som «vondter» som hører livet til.
– Når du har nylig oppståtte plager i kroppen som varer over uker, skal du oppsøke legen din. Ved leddhevelser uten kjent årsak er det ingen grunn til å vente, sier overlege Sella Aarrestad Provan ved Diakonhjemmet sykehus.
Typiske varsel på revmatiske artrittsykdommer er at du får hovne ledd, slik som i knær eller fingerledd. Du er gjerne stiv og har smerter om morgenen, men det avtar gjerne litt i løpet av dagen.
Sella Aarrestad Prova
Overlege, Diakonhjemmet sykehus
Still diagnosen tidlig
En revmatisk lidelse i et ledd vil tilta i styrke og kan etterhvert bryte ned leddet. Derfor er det viktig at pasienten går til lege og kommer i gang med intensiv behandling så tidlig som mulig, det vil si i løpet av dager eller uker – ikke måneder.
– I dag har vi medikamenter som skrur ned volumet på de immunologiske prosessene som skaper betennelsene, forklarer Provan.
Legemidler og annen behandling, slik som trening, bremser utviklingen av sykdommen. Dessverre blir sykdommen som regel ikke reversert, og behandlingen vil ha dårligere effekt jo senere den settes i gang. Derfor er det viktig å oppsøke lege så tidlig som mulig.
Skap ditt eget team
Revmatiske sykdommer er kroniske, og pasientene har hyppig og langvarig kontakt med sin lege, revmatolog og fysioterapeut. Provan fremhever at de fleste mennesker som får en revmatisk sykdom i dag kan leve et tilnærmet normalt og yrkesaktivt liv. Hun etterlyser derfor et bedre tilbud til pasienter på ettermiddagstid. Forskjellige pasienter har ulike behov for oppfølging og trening. Det er også viktig at man i fremtiden satser mer på forskning for å forbedre livskvaliteten og prognosen for denne store sykdomsgruppen ytterligere.
– Akkurat som en idrettsutøver har et team rundt seg, må folk som lever med en revmatisk sykdom finne gode personer som kan hjelpe å dra en i riktig retning. Det kan være fastlegen, fysioterapeuten eller en treningsgrupe, avslutter Provan.
Av Christian Geelmuyden