Hvert år får om lag 5000 menn i Norge prostatakreft, men heldigvis overlever de fleste. Likevel unngår gutta å prate om sykdommen. Hvorfor er det slik?
Av: Kreftforeningen
Arvid Haukås fra Bergen ble selv rammet som 53-åring. Han valgte å være åpen – både med venner, familie og kolleger.
– Det har hjulpet meg mye. Jeg tror også det har vært med på å gi andre i min omgangskrets en viktig påminnelse. Selv ble jeg raskt beroliget, siden de aller fleste overlever når kreften oppdages tidlig. Samtidig føltes det som å gå med en tikkende bombe inni seg. Det påvirker både humør og samliv på flere måter.
En av Arvids nære kompiser nektet å motta behandling da han fikk prostatakreft. Grunnen? Han var redd for å miste potensen. I stedet mistet han livet.
– Vi trenger mer informasjon og større åpenhet rundt denne sykdommen som rammer så mange menn hvert år! Jeg tror at jo flere som snakker åpent om prostatakreft, jo flere vil følge med på endringer og egen helse.
I dag er Arvid likeperson på Vardesenteret på Haukeland. Der forteller han sin historie for å vise at det kan gå bra, selv om en får kreft.
God hjelp å få
– Mange menn vet for lite om prostatakreft. Flere sier at de skammer seg, og jobber hardt for å skjule at de er rammet. De ber om å få informasjon i konvolutt uten logo og går omveier til møtene våre i Prostatakreftforeningen.
Prostatakreft gjør noe med det å være mann. Den påvirker gjerne seksualitet, samliv og potens. Kanskje er det noe av årsaken til at mange opplever sykdommen som tabubelagt?
– Av egen erfaring vet jeg at prostatakreft ikke er synonymt med hverken død eller tapt livskvalitet. I dag finnes det både tabletter og sprøyter som kan hjelpe, og gode behandlingsalternativer som gjør at vi kan leve lenge og vel. Heldigvis.
Tre uker etter operasjonen var Arvid tilbake på jobb. Men også han fikk oppleve noen av de vanlige problemene etter prostatakreftbehandling: Urinlekkasje og ereksjonssvikt.
– Det var ikke noe særlig, men ved hjelp av bekkenbunnstrening og medikamenter ble det etter hvert orden på både lekkasjer og ereksjon, forteller han.
I dag overlever heldigvis rundt 95 prosent av de som får prostatakreft og nå har også gutta også fått sin egen Blå sløyfe, nettopp for å spre kunnskap og kunne bidra til mer forskning. For selv om de fleste overlever, er det fortsatt i underkant av tusen menn årlig som dør av sykdommen.
Kvinner søker råd
Tre av fire prostatakreftrelaterte henvendelser til Kreftforeningens rådgivningstjeneste er fra kvinner. Det ene kjønnet som aldri kan få prostatakreft, men som lever tett på sykdommen – som pårørende.
– Vi mannfolk må ta ansvar for oss selv, og ikke være avhengig av en kvinne når det kommer til egen helse. Han minner om denne enkle testen som kan være en fin start: www.treminutter.no
Fakta om prostatakreft:
- Alle menn har en prostata, også kalt blærehalskjertel. Prostatakjertelen har som oppgave å produsere den væsken som transporterer sædcellene gjennom urinrøret.
- Det er ukjent hvorfor prostatakreft oppstår. Alder, arv, hormoner, kost, miljø og livsstil ser imidlertid ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen.
- Kreft i prostata rammer først og fremst eldre menn og har økt i takt med antallet eldre i befolkningen. Men også flere yngre menn får prostatakreft.
- Årlig får rundt 5 000 menn i Norge prostatakreft. Antall tilfeller øker i alle aldersgrupper, og allerede i 2030 forventes det at nær 7 000 rammes.
- Norge ligger på europatoppen i dødelighet av prostatakreft. Hvert år dør nærmere 1000 menn av sykdommen.
Nyeste tall fra Kreftregisteret:
- Nye tilfeller: 4 848 (2018)
- Antall som lever og har eller har hatt prostatakreft: 52 061 (2018)
- Antall årlige dødsfall: 934 (2017)