Skip to main content
Home » Mannens helse » Presisjonsmedisin – fremtidens kreftbehandling
kreftbehandling

Presisjonsmedisin – fremtidens kreftbehandling

Daniel Heinrich, leder for Norsk onkologisk forening og overlege ved A-hus. Foto: Tomy Hoang

Presisjonsmedisin, eller målrettet behandling, gir håp om både færre bivirkninger og bedre effekt enn tradisjonell kreftbehandling. I fremtiden, vil dette trolig bli standard behandling ved kreftsykdom.

– Ved presisjonsmedisin, tar vi nøyaktige analyser av kreftsvulsten, gjerne med en genanalyse. Basert på denne analysen, finner vi en behandling som virker best mulig, og som behandler selve svulsten målrettet, sier Daniel Heinrich, kreftlege og overlege ved A-hus, og leder av Norsk onkologisk forening.

Brukes kun ved spredning

Dessverre dør fremdeles rundt 1 000 menn av prostatakreft i Norge hvert år, og alle har hatt spredning. Ved prostatakreft, brukes presisjonsbehandling i dag kun ved spredning. Disse pasientene har ikke noen sjanse for å bli helt friske, selv med dagens behandlingsmuligheter.

– Nye behandlinger og nye medikamenter blir først testet på de sykeste pasientene. Hvis behandlingen fungerer på de sykeste, får man etter hvert teste den ut på de mindre alvorlig syke. Derfor er det sånn at den presisjonsmedisinen vi i dag bruker ved prostatakreft, kun kan gis til de som er så syke at de ikke kommer til å bli friske uansett, heller ikke med disse nye medisinene. I dag brukes dermed presisjonsmedisin for å forbedre pasientens livskvalitet og forlenge levetiden, sier Heinrich.

– I fremtiden kommer vi nok også til å bruke disse medisinene tidligere i sykdomsforløpet, slik at vi forhåpentligvis kan redde flere liv, sier han videre.

Færre bivirkninger

Alternativet til presisjonsmedisin, er cellegift og hormonbehandling. Presisjonsmedisin har ofte færre bivirkninger enn cellegift.

– Cellegift gir som regel store bivirkninger, og hele kroppen og hele systemet blir svakere. Ofte får man såre slimhinner, immunforsvaret blir dårlig og man får lav blodprosent. Presisjonsmedisiner kan også gi bivirkninger, men de er som regel ukompliserte og lettere og håndtere, og er ikke en like stor påkjenning for pasienten. Disse nye medisinene virker mer rettet direkte mot kreftsvulsten og ikke på friske organer, sier Heinrich.

Vil genteste alle tidlig

– Ideelt sett, hadde legene hatt tilgang på både gentester og presisjonsmedisiner til alle som kunne ha nytte av det, sier Heinrich, som helst vil genteste alle menn med prostatakreft, allerede på diagnosestadiet.

– I fremtiden kan vi se for oss at vi kan analysere hver eneste kreftsvulst helt fra starten av. Da kan vi utføre en bred genanalyse av svulsten, og på friske celler, for å finne ut om denne kreftsykdommen har oppstått fra arvelig belastning. Men også i økende grad for å kunne stille en mer nøyaktig prognose enn ved bare å se på svulstens størrelse og om den har mange hissige kreftceller, sier han.

– I dag analyserer vi kreftsvulstene uten å genteste de. Ut fra dagens analyse, danner vi oss et bilde av hvordan det kommer til å gå med pasienten. Vi treffer ganske godt på rundt halvparten av pasientene, men det er fortsatt ganske mange pasienter der vi blir overrasket, fortsetter kreftlegen.

I fremtiden kan presisjonsmedisin også brukes innen andre behandlingsmetoder enn medikamenter. Det kan overføres til både strålebehandling og kirurgi.

Medisinsk klasseskille

Siden disse gentestene ikke er tilgjengelige for alle pasienter ved offentlige sykehus ennå, åpner det for at de som har penger, eller en god forsikring, kan kjøpe seg disse gentestene privat. I dag er det flere kommersielle aktører som tilbyr slike gentester.

– Det er helt okay. I flere tilfeller der vi mener at pasienten vil ha nytte av en slik gentest, men der vi ikke har tilbud om å ta den på sykehuset, anbefaler jeg gjerne pasienten å ta en test privat. Jeg mener at ingen ting skal være uprøvd, sier Heinrich, og legger til at dette allikevel kan føre til en uheldig utvikling.

– Dessverre har ikke alle økonomi eller en god privat forsikring til å betale for en slik test, og da får vi et klasseskille. Det ønsker vi ikke, sier han.

Samfunnsøkonomisk gunstig

Legen er ikke i tvil om at han vil anbefale myndighetene å åpne opp for gentesting av alle kreftpasienter, selv om presisjonsmedisin er dyrere enn annen, tradisjonell medisin.

– I et folkehelse- og samfunnsøkonomisk perspektiv, vil ikke gentesting og presisjonsbehandling av prostatapasienter være dyrere enn tradisjonell behandling. Ikke hvis vi tenker i et litt lengre tidsperspektiv enn bare ett budsjettår, sier han.

Tekst: Marte Frimand, [email protected]

Next article