KOLS – kronisk obstruktiv lungesykdom – rammer i all hovedsak røykere. Jo flere som slutter å røyke, jo færre KOLS- pasienter vil vi få.
Selv om det er blitt færre røykere har vi fortsatt et ganske stabilt antall KOLS- pasienter i Norge. Anslaget er rundt 300.000. Grunnen til at man ikke kan si det helt eksakt, er at det finnes en del mennesker som har KOLS, som ikke er klar over det, forteller professor ved hjerte-, lunge og karklinikken på Rikshospitalet, Johny Kongerud.
Johnny Kongerud
Professor ved hjerte-, lunge og karklinikken på Rikshospitalet
– Har du en mild form for KOLS så vil du kanskje ikke ha noen plager. Det er mange som tilpasser seg og tror at det bare er fordi de blir eldre at de ikke lenger orker å ta trappen. Mange får diagnosen fordi de blir undersøkt etter at de har hatt influensa eller lungebetennelse. Sykdommen har da utviklet seg over lang tid, de har bare ikke registrert det.
– KOLS er heldigvis en alderssykdom, du finner den knapt nok hos mennesker under 40 år. De aller fleste som har denne sykdommen er over 60 år.
– Hvorfor er ikke antallet KOLS- pasienter blitt færre, når det er såpass mange som har sluttet å røyke?
– Grunnen til dette er at det i all hovedsak er unge mennesker som slutter å røyke. KOLS er heldigvis en alderssykdom, du finner den knapt nok hos mennesker under 40 år. De aller fleste som har denne sykdommen er over 60 år.
Får ikke pustet ut
Røyking er den viktigste årsaken til at man uvikler KOLS, men man kan også utvikle sykdommen hvis man er utsatt for støv eller kjemikalier i jobben.
Man skulle kanskje tro at en KOLS- pasient sliter med å trekke luften inn, men det er omvendt. De sliter med å puste helt ut.
– Luftveiene har delvis klappet sammen, og dette skjer til en viss grad med oss alle med økende alder. En KOLS- pasient har et stort volum luft igjen når de har pustet ut, de klarer bare å puste ut litt av gangen. Derfor må de puste inn igjen fortere, og det er tungt. De får ikke skiftet ut all luften i lungene.
Lever kortere
Hvis man har utviklet KOLS så har man sykdommen resten av livet. Men oppdager man den tidlig kan man forhindre at den blir verre ved å slutte å røyke og begynne å trene. Dessverre er sykdommen irreversibel, og på det verste stadiet blir livskvaliteten vesentlig redusert.
– Det finnes fire grader av KOLS. De som har grad fire blir tungpustet av å bare sitte og snakke, eller å kle på seg. Så der er livskvaliteten vesentlig nedsatt. Men hvis man har utviklet grad 3 eller 4 så finnes det alltid ting å gjøre for at pasienten kan få det litt bedre. Selv de som er verst rammet vil føle seg bedre hvis de slutter å røyke, passer på ernæringen, og begynner å trene. Og hvis du har grad én eller to, og slutter å røyke, så stopper du den videre utviklingen av sykdommen.
– Man får nedsatt levetid, men det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som dør av KOLS. Dette er fordi røykere i tilegg ofte får andre tilstander som lungekreft og hjerte-karsykdommer.
– Hva er forskjellen på KOLS og andre luftveissykdommer som astma og emfysem?
– En astmapasient kan ligne på en KOLS- pasient når man lytter på lungene. Forskjellen er at en person med astma kan ha normal lungefunksjon, og vil kunne bli helt symptomfri på medisiner, mens en KOLS pasient vil ha en kronisk nedsatt lungefunksjon og mindre effekt av medisiner. Hvis du har lungeemfysem så vil du også ha KOLS, emfysemet går på at lungeblærene ødelegges.
– Lever man kortere hvis man får KOLS?
– Man får nedsatt levetid, men det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som dør av KOLS. Dette er fordi røykere i tilegg ofte får andre tilstander som lungekreft og hjerte-karsykdommer. Det vi ser er at mange KOLS- pasienter dør nettopp av en hjertesykdom. Samspillet mellom disse sykdommene forstår vi ikke helt ennå, men dette er et sentralt tema i den pågående hjerte-lungeforskningen, avlutter Kongerud.
Av: Pia Beate Pedersen, [email protected]