Langt flere menn enn kvinner får blærekreft årlig. Likevel er dødeligheten blant kvinner med blærekreft større. Anita Eik Roald i Blærekreftforeningen slapp fra det med skrekken.
I 2022 ble det registrert 1853 tilfeller av blærekreft i Norge, hvorav 1388 var menn. Til tross for at færre kvinner får denne kreftformen, viser studier at de har dårligere prognose og overlevelse enn menn.
– Vi kjenner ikke årsaken til det med sikkerhet, men vet om risikofaktorer som mutasjoner i kromosomer, eksponering for kjemikalier i arbeidslivet og røyking. Til tross for at det er færre som røyker og jobber med farlige stoffer, og det er større fokus på å redusere pertroleumsforurensning, fortsetter forekomsten av blærekreft å øke, sier Tina Shagufta Kornmo, urolog ved Bærum sykehus.
Risikofaktorer for blærekreft
Ifølge henne utgjør også strålebehandling av bekkenet i forbindelse med kreft en risikofaktor.
– Blærestein og infeksjoner gir langvarige irritasjoner i blæren, og kan slå negativt ut. Som ved andre krefttyper, spiller kosthold, alkohol, fysisk aktivitet, fedme, diabetes og andre miljøpåvirkninger også en rolle, forklarer hun.
Tina Shagufta Kornmo
Urolog ved Bærum sykehus
Foto: privat
– Det er uvisst hvorfor kvinner har dårligere overlevelse, men studier antyder at kvinner går lenger med symptomer før utredning. Da kan kreften ha utviklet seg til et mer avansert stadium, som svekker prognosen. Heldigvis har det skjedd mye på utstyrs- og teknologifronten, men det bidrar også til at blærekreft er en kostbar kreftform å utrede, behandle og kontrollere.
– Det er dessverre lite forskning på blærekreft i Norge, og svært lite forskningsmidler øremerket formålet.
– Det vanligste symptomet er blod i urinen. Man kan også ha hyppig vannlating og/eller svie ved vannlating, som også er typisk ved urinveisinfeksjon. Noen pasienter opplever også trykksymptomer, over eller under blæreområdet.
Ved symptomer på urinveisinfeksjon, men uten oppvekst av bakterier i urin, bør man henvises til urolog.
Feil henvisning kan være fatal
Anita Eik Roald er daglig leder i Blærekreftforeningen, og fikk selv sykdommen. For henne begynte kreften atypisk, i nyrebekkenet. Hun oppsøkte legen på grunn av blod i urinen, og ble henvist til gynekolog.
– Det er ikke uvanlig, og bidrar ofte til at diagnosen forsinkes, for med blod i urinen skal det henvises til urolog, forteller hun.
Anita Eik Roald
Daglig leder i Blærekreftforeningen
Foto: privat
Der fant de en stor svulst. Hos henne hadde svulsten rukket å gå gjennom nyren, og raskt spredt seg til lever og lymfer. Det var aggressivt og dødelig, og hun fikk kort tid igjen å leve. Måneder, ikke år.
– Immunterapi var ikke godkjent for blærekreft da, og jeg ble satt på en tung cellegift, som de håpet kunne gi meg litt mer tid. Da jeg ikke tålte den mer, var det ikke mer å gjøre, men i ellevte time fikk jeg bli med i en klinisk studie på immunterapi. Det har holdt kreften i sjakk i seks år. Nå lever jeg et godt liv, takket være studie-medisinen, fortsetter Anita.
– Nå er immunterapi heldigvis godkjent, men det er ikke alle som tåler det, og effekten varierer. Det vi imidlertid ser, er at flere lever lenger enn for bare få år siden.
Blærekreft er en sykdom få snakker om
Anita fikk fjernet nyren, men har blæren i behold, så selve kirurgien var for hennes del den enkleste delen. Cellegiften og immunterapien har nok satt mer spor. For dem som må fjerne blæren er kirurgien langt mer livsendrende, for de tar ikke bare blæren, men også tilstøtende organer.
– Siden blærekreft er en sykdom få snakker om, kan det nok ofte føles ensomt å få denne kreftformen. Tilbakefallsprosenten er svært høy, og usikkerheten rundt det er noe vi som pasientforening er veldig klar over. Vi har derfor de siste årene lagt stor vekt på å styrke våre likepersoner, og gjøre dem tilgjengelig for dem som behøver noen å snakke med, sier hun.
– Å spre informasjon, være til stede lokalt, presse på for raskere tilgang til nye medisiner, er også høyt prioritert. Med større oppmerksomhet ønsker vi å øke interessen for forskning på feltet. Derfor er det å få på plass et nasjonalt blærekreftregister også svært viktig for oss.
Av Jarle Petterson