Pupper, utflod, sexlyst, fertilitet, hudlidelser og overgangsalder er bare noen av temaene som var aktuelle da podcasten Femihelse startet, men at det skulle finnes så mange temaer innenfor kvinnehelse at det har blitt nesten 150 episoder og fire år, hadde ikke de to podcastprogramlederne trodd.
Helene Svabø og Sigrun Stenseth jobbet sammen i et kommunikasjonsbyrå hvor de pratet om det meste, og på et tidspunkt innså de hvor lite de og kollegene kunne om kvinnehelse. De hadde noe erfaring med podcast, og hadde lyst til å gjøre noe med dette kunnskapshullet som de fant ut at de delte med alt for mange. De satte sammen en liste over ti ulike temaer som kunne være aktuelle innenfor kvinnehelse, og lagde en pilot sammen med en lege. I dag, fire år senere, får de daglige henvendelser fra både lyttere og fagpersoner som ønsker å gi forslag til små og store temaer til podden.
– Man kan lure på hvor lenge man kan snakke om utflod, men vi har klart det i fire episoder, ler Helen og får samtykkende nikk fra Sigrun.
– Det handler mye om å normalisere det som for alle kvinner er helt vanlig. Dessverre sitter vi stort sett hver for oss og tør ikke fortelle andre hvordan vi har det.
Store hull innenfor forskning
Kvinnehelse er nedprioritert og mange opplever å ikke bli trodd når de snakker om sine utfordringer. Innenfor forskning er det store hull, og den biologiske forskjellen mellom menn og kvinner blir tatt lite hensyn til. Dette ønsket Sigrun og Helene å ta tak i og de holder i dag foredrag og leder debatter innenfor temaet. De har også skrevet en bok sammen.
– Vi er alle så unike og har unike liv. Vi har helt ulike hormonbilder, og ulik bakgrunn og utgangspunkt. Når det ikke forskes nok på kvinnehelse, så kan heller ikke helsepersonell hjelpe. Hvordan skal du sette ord på noe som ikke engang legen din kjenner til, spør Sigrun.
– Vi damer er tilpasningsdyktige og blir så vant med ting at vi tror ofte det er sånn det skal være. Hvis både mor, tante og alle svimer av når det er mensen, så tror du at det er normalt, men så har du kanskje endometriose. Vi må våge å dele og vi må sette ord på det vi opplever.
Ved å gi oppmerksomhet til kvinnehelse håper damene at vi skal få mer kunnskap.
– Forskere har mindre kunnskap om kvinners helse, og hvordan helsen påvirker kvinner annerledes enn menn. For lite medikamenter er laget og testet på kvinners kropp, og det at kvinner er mindre enn menn – og også har en syklus – vil gjøre at vi tar opp medisiner på en annerledes måte. Visste du at for at man skal kunne si at en medisin er testet på kvinner, må kun ti prosent av testpersonene være kvinner?
Vi bryter tabuer ved å snakke sammen
Akkurat dette med å sette ord på, er noe de populære podcastvertene er drevne på. De har nemlig øvd.
– Vi snakker mye om at vi ikke har språk til å snakke om kvinnehelse på en god måte. Det er mest medisinske begreper og latinske ord. Vi føler det er behov for en medisinsk revolusjon, sier Helene.
– Her har vi virkelig utviklet oss, og vi har faktisk øvd litt på å bruke det språket. Vi hadde noen dager på jobb hvor vi bestemte oss for å snakke høyt om mensenplager, foran alle kollegene våre for å normalisere det ordet. Be om en tampong høyt, uten å være flau.
Damene mener også at det er flere temaer som er tabubelagt, også i venninnegjengen. Og er det et sted det snakkes, så er det jo med venninner. Men tydeligvis ikke om alt.
– Da jeg var i tenårene, trodde jeg at jeg var ekkel som hadde utflod i trusa, men nå vet jeg at uten det så hadde vi tørket inn. Det er som spytt i munnen. Det er rensende og det skal være sånn. Det som er trist er at vi ikke lærte det noe sted, på en måte som vi greide å ta inn, forteller Sigrun.
Et annet tema som vi snakker lite om er overgangsalder.
– Ja, overgangsalder er like sikkert som puberteten, og det snakker vi masse om i podden. Det er masse konsekvenser. Både negative og positive. For de som sliter med endometriose, så blir det kanskje bedre og da er det jo en gave, forteller Helene.
Om likestilling
Helene og Sigrun mener at i dagens samfunn er det mye fokus på at vi skal jobbe likestilt som menn, men at det ikke er mulig når vi er så ulike kroppslig.
– Vi burde egentlig få mulighet til å jobbe etter syklusen vår. Vi er jo ikke like. Tenk om vi kan bruke kreftene våre når vi har den og ikke når vi er på null. Dette handler jo om store samfunnsstrukturelle problemer.
Noen kvinnelige gründere gjør dette allerede. Kanskje ubevisst. De starter dagen senere og begynner med badstue eller yoga, mens de legger store foredrag til senere i syklus, for eksempel rundt eggløsning.
– Det handler jo om å kjenne sin egen kropp og det ligger nok langt frem å få til dette, men første steg er å ha økt forståelse, avslutter Helene.
Av Cathrine Naglestad