Prevensjon finnes i mange ulike varianter. Men hvilket skal du velge, og hva er viktig å ta hensyn til?
– Det viktigste er å få en skreddersydd vurdering av fagpersonell, slik at du får den riktige prevensjonen for deg. Det kan være fastlege, gynekolog eller helsesykepleier. Vi er alle ulike, så det som passer for en venninne, passer ikke nødvendigvis for deg, sier Lene Hejna Pedersen, gynekolog ved Baasland-klinikken i Trondheim.
Lene Hejna Pedersen
Gynekolog ved Baasland-klinikken i Trondheim
Prevensjon deles opp i tre hovedgrupper (se under). Statens legemiddelverk anbefaler generelt å starte med p-stav eller hormonspiral, fordi de er de sikreste prevensjonsmidlene, og gir ikke risiko for blodpropp. Dersom man heller ønsker å bruke en pille, anbefales østrogenfrie p-piller, som ikke har blodpropprisiko. Risikoen for blodpropp ved østrogenholdige p-piller er liten hos de fleste kvinner, så mange foretrekker slik prevensjon (p-piller, p-plaster og p-ring). Alder og livsfaser kan være to faktorer som er med på å avgjøre hva som passer for deg i forhold til prevensjon. Har du uregelmessig døgnrytme, er det ikke sikkert du bør ha p-piller som skal tas til faste tider, og har du diabetes, overvekt eller hjerte og -karsykdom kan det være andre hensyn å ta.
– Utgangspunktet for prevensjon er jo for å forhindre graviditet, men mange bruker det også for å dra nytte av positive tilleggseffekter som å regulere uregelmessige blødninger, dempe kviseplager, menstruasjonssmerter og PMS, forteller gynekologen.
Alle kan finne noe som passer for seg
De ulike prevensjonsmidlene har ulik pris. En spiral kan være en stor engangsutgift, men spiralen varer i mange år slik at det kan være et rimelig alternativ i lengden. Det finnes også støtteordninger for unge mellom 16-22 år.
– Vi anbefaler alle å ha en god dialog med fagpersonell for å finne den prevensjonen som passer for seg. Vår jobb er å gi informasjon om ulike alternativer, slik at den enkelte selv kan ta sitt valg. Det er kun noen få risikofaktorer som gjør at enkelte metoder ikke kan benyttes av alle. Gjør reisen sammen og ha litt tålmodighet når du begynner, så kroppen kan venne seg til endringen. Passer ikke det ene, så prøv noe annet. Kroppen endrer seg og vi endrer oss, så det er ikke sikkert at det samme passer i alle år, avslutter Pedersen.
Prevensjonsoversikt
Gestagenpreparater: De fleste gestagenpreparatene gir ofte blødningskontroll, men kan gi småblødninger. Vanlige bivirkninger er tørrhet i skjede, ømme bryster og endret humør, men dette bedrer seg ofte i løpet av de første månedene av bruk. Ikke risiko for blodpropp, anbefalt til pasienter med risikofaktorer.
- P-stav: Settes av helsepersonell i overarmen. Varer i tre år.
- Hormonspiral: Finnes i ulike styrker. Varer i tre-seks år.
- Minipille og østrogenfri p-pille: Tas daglig.
- P-sprøyte: Settes av helsepersonell hver tredje måned. Kan ta en stund fra avsluttet behandling til første eggløsning kommer.
Både østrogen og gestagen: Gir ofte god blødningskontroll. Kun noen få kan ikke bruke p-piller grunnet medisinske årsaker. Kan ha gunstig effekt på kviseplager og uønsket hårvekst.
- P-piller: Tas hver dag.
- P-plaster: Skiftes én gang i uken.
- P-ring: Skiftes hver tredje uke.
Hormonfrie prevensjonsmidler: Kan være et godt alternativ for de som ikke ønsker hormonell prevensjon av ulike årsaker.
- Kobberspiral: Kan gi kraftigere menstruasjonsblødninger. Varer i fem år.
- Kondom: Eneste prevensjon som beskytter mot kjønnssykdommer. Noen få har allergi mot latex/gummi.
- Pessar: Må brukes sammen med sæddrepende krem. Settes inn like før samleie.
- Sikre perioder: Samleie i perioder hvor det ikke er noe egg som kan bli befruktet. Usikker prevensjonsmetode.
- Avbrutt samleie: «Hoppe av i svingen», penis trekkes ut fra skjeden før sæduttømming. Lite egnet som prevensjon.
Av Cathrine Naglestad