Mange modige kvinner har stått frem med sine historier om helseutfordringer denne høsten. Åpenheten deres har vist tydelig hvorfor debatten om kvinnehelse er så viktig: Det er en samfunnsutfordring at det forskes for lite på en rekke sykdommer som utelukkende eller i hovedsak rammer kvinner.
Mer forskning og kunnskap kan bedre helsen og livskvaliteten til hundretusener av norske kvinner i alle aldre. Forskningsrådet har siden 2004 lyst ut øremerkede midler til prosjekter som forsker på kvinnehelse. I 2023 planlegger vi den største utlysningen vår av midler til kvinnehelseforskning så langt, med 60 millioner kroner til nye forskningsprosjekter.
Om vi skal lykkes med det nødvendige kunnskapsløftet om kvinnehelse, er det imidlertid viktig å forstå hvordan vi bruker pengene best. Det er nemlig enkelte områder på kvinnehelsefeltet som har særlig store forskningsbehov.
Gir mye viktig kunnskap
Norge har flere sterke forskningsmiljøer innen kvinnehelse, blant annet knyttet til fruktbarhet og fødsel. Disse lykkes godt med å hente finansiering fra våre åpne utlysninger – faktisk klart mer enn de øremerkede midlene til kvinnehelseforskning. Det betyr at forskningen på disse sykdommene har høy kvalitet og gir mye viktig kunnskap.
Et forskningsløft for kvinnehelse kan derfor ikke behandle feltet som en enhetlig størrelse. For å få den ønskede effekten, må satsingen ha et særlig blikk for sykdommer og spørsmål som det er forsket lite på. Det gjelder blant annet endometriose, abort, overgangsalder, hjerte- og karsykdommer, hormon- og stoffskiftesykdommer og virkninger av legemiddelbruk, særlig blant kronisk syke kvinner.
Må bruke midlene mer strategisk
I tillegg trenger vi mer kunnskap om kjønnsperspektivene i dagens forskning på sykdommer som rammer begge kjønn. For noen tiår siden var det et utbredt problem at slik forskning tok utgangspunkt i den mannlige biologien. Nå er det grunn til å håpe og tro at situasjonen er bedre, men dette må vi vite mer om.
For oss i Forskningsrådet er planen klar: Vi må bruke midlene til kvinneforskning enda mer strategisk. I tillegg trenger vi forskere som vil prioritere å forske på feltene hvor kunnskapshullene er størst. Slik kan vi skaffe mer kunnskap og bedre behandling til kvinner som trenger det.
Tekst: Mari Sundli Tveit, administrerende direktør, Forskningsrådet