Home » Kroniske sykdommer » Fant styrke i all energien
Sponset

Tatjana Erdal var 29 år da hun fikk diagnosen ADHD, og med det fant hun forklaringen på hvorfor hun alltid hadde slitt med følelsen av å ikke passe inn.

– Da jeg fikk diagnosen fikk jeg endelig en knagg å henge ting på, og jeg fikk snakket med andre i samme situasjon. Det er uendelig mange med historier lik min, forteller Tatjana.

Lever godt med ADHD

I dag fungerer Tatjana Erdal godt med sin ADHD, og har til tider både hektiske og fysisk krevende arbeidsdager som teamleder for PostNord i Oslo – en jobb som passer henne utmerket.

– Jeg kunne aldri hatt en jobb der jeg ble låst fast til kontorstolen i åtte timer. Bare det å sitte på kino kan føre til at det begynner å krible i hele kroppen, ler hun.

Likevel ser Tatjana det positive i sin tilstand, ved at hun har mye mer energi enn andre, og hun kan tørre å være både barnsligere og tøffere enn andre. Men det har ikke alltid vært enkelt.

Frustrerende oppvekst

– Hele livet har jeg inni meg visst at jeg hadde ADHD, men det var veldig forskjellig hva legene mente. Noen trodde ikke noe på det, og jeg måtte jobbe mye for å få leger til å forstå, sier hun.

Tatjana lever godt med sin ADHD i dag, og har en hektisk jobb som teamleder i PostNord. Foto: Privat

Hennes ønske er at lærerne helt ned i barneskolen blir obs på tegnene, slik at barn kan bli sett og møtt med større forståelse enn hun selv opplevde.

– Problemene blir ofte litt latterliggjort, og ADHD er litt sånn «nå er du problembarn». Du blir satt i bås. Jeg gikk og tenkte at jeg ikke passet inn noe sted, og til tider var det nesten så jeg ønsket jeg var gutt. Ikke fordi jeg ville være gutt, men fordi jeg hadde så mye mer energi enn alle jentene, ler Tatjana.

Etter hvert skulle all energien bli en byrde.

– Jeg påtok meg altfor mye, og ble like skuffet hver gang, for jeg fikk det aldri til. Jeg var mye urolig, og fag som krevde konsentrasjon ble vanskelige, minnes Tatjana.

Rutiner hjelper

Faste rutiner hjelper. Og det å holde orden og ryddig rundt seg.

– Det er de bittesmå tiltakene. En stund gikk jeg på medisiner, og da klarte jeg å strukturere arbeidsdagen og holde avtaler. Uten er jeg mer i ubalanse, men har tatt til meg kurs og råd. Og så har jeg lært meg betenkningstid når noe skjer, ler hun.

Fysisk aktivitet hjelper også.

– Jeg går ikke på treningsstudio, men har en veldig fysisk aktiv jobb. Og jeg elsker dans, musikk og alt som er kreativt, smiler hun.

Alle er forskjellige

En ting er Tatjana krystallklar på; har du møtt en person med ADHD, så har du bare møtt en person med ADHD.

– Vi er alle forskjellige mennesker, og alle har sine historier og sine styrker og svakheter, sier hun.

Ingen er like, alle er unike.

Hva er ADHD?

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en nevropsykiatrisk utviklingsforstyrrelse med tre synlige hovedtegn, som konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Man antar at rundt to-fire prosent voksne har diagnosen, og tilstanden er nesten like vanlig hos kvinner og menn.

– Diagnosekriteriene er satt rundt den klassiske ADHD-gutten som er urolig, impulsiv og strever med å følge med på skolen. Det er en funksjonsvurdering som avgjør om personen vil få diagnosen, forteller spesialist i psykiatri, Espen Anker.

Espen Anker

Spesialist i psykiatri

Vanligst er det å få diagnosen allerede i barneskolen, men mange kan også få den senere. Årsaken er at diagnosen settes på bakgrunn av funksjonsnedsettelse i personens liv.

– Man kan si at en person som har symptomer på ADHD, men har god funksjon, heller ikke får diagnosen, forklarer Anker.

Likevel er det mange voksne som opplever tilstanden som vanskelig.

– Hos voksne vil symptomene ofte være mer skjult. Personen kan bære på mye uro innvending, men se tilsynelatende rolig ut. Voksne kan også være mindre impulsive i handling, selv om de føler seg impulsive innvendig. Konsentrasjonsvanskene er ofte det som plager voksne med ADHD mest, forteller han.

Behandling

Behandlingen er først og fremst undervisnings- og kunnskapsterapi om ADHD. En del kan også ha nytte av psykologisk behandling. I enkelte tilfeller kan medisinsk behandling være aktuelt. Anker anbefaler også fysisk aktivitet, og tilstrekkelig nattesøvn.

– Jeg oppfordrer mine pasienter til å lære hvordan både mestre og akseptere sin tilstand, forteller Anker.

Informasjonen presentert her er ikke ment å erstatte rådgivning av lege eller kvalifisert helsepersonell. Ta kontakt med lege hvis du er bekymret for din egen eller andres helse.

Kilde: ADHD Norge og psykiater Espen Anker

C-APROM/NO/ELVA/0090 – utarbeidet juni 2022

Av Merete Låstad

Neste artikkel