– Ta den blod- og urinprøven

Nyresykdom er som regel vanskelig å fange opp tidlig basert på symptomer. Det er fordi symptomene først oppstår ved langtkommen sykdom. Jo tidligere man oppdager nyresykdom, jo bedre muligheter har man for å bremse sykdommen. Pasientorganisasjonen LNT oppfordrer folk i risikogruppen til å teste seg for kronisk nyresykdom.

– Det går mange rundt og ikke aner at de har en nyresykdom. Først i stadium tre eller fire får man symptomer, men de er ofte veldig generelle, som tretthet, kvalme, generell sykdomsfølelse, vekttap og manglende appetitt. Disse symptomene kan skyldes mye annet også, sier Marit Lundberg, daglig leder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT).

Marit Lundberg

Daglig leder LNT

– Derfor er det så viktig å sjekke nyrene sine dersom man er i risikogruppa. De to mest vanlige årsakene til nyresykdom er høyt blodtrykk over tid og diabetes. Tilhører man en av de to gruppene, anbefaler vi at man går til fastlegen og tar en test. En enkel blod- og urinprøve kan vise om nyrene har skade, sier hun.

Kan bremses ved tidlig oppdagelse

Oppdager man nyresykdom sent, får man ofte andre sykdommer, som hjerte- og karsykdom i tillegg. De som overlever det, må som regel i dialyse og etter hvert transplantere. Dersom man oppdager sykdommen tidlig, som i stadium to, er det mulig å bremse sykdommen og prognosene ser mye bedre ut.

– Når man oppdager sykdommen tidlig, kan man begynne behandling av årsaken til at nyrene har blitt skadet. Hvis man velger riktig kosthold, er fysisk aktiv, får behandling for underliggende årsaker og slutter å røyke dersom man gjør det, kan man leve lenge og godt med kronisk nyresykdom. Kanskje klarer man å unngå dialyse og transplantasjon også, sier Lundberg.

Krevende og tøft

LNT-lederen forteller at det er veldig krevende å være nyresyk, både fysisk og psykisk. Mange blir slitne av dialyse, og syns det er tøft å tenke på at man er avhengig av den behandlingen for å overleve.

– Tar man dialyse på sykehuset, må man møte opp minst tre ganger i uken, og det tar fire til fem timer hver gang. Man blir veldig bundet til hjemstedet, og det er begrenset hvor mye man kan reise bort. Tar man dialyse hjemme selv, har man litt mer frihet. Hvis man kan ta nattdialyse, sover mange godt gjennom det, og noen klarer til og med å være i jobb. Men som regel er dialyse en fulltidsjobb i seg selv, sier Lundberg.

Likepersoner og pårørende

Lundberg forteller at mange har god nytte av LNTs likepersontjeneste. Foreningen har ulike likepersoner som enten har gått gjennom kronisk nyresykdom eller er nyre-, lever- eller pancreastransplantert. De har også likepersoner som er pårørende.

– Og så arrangerer vi samlinger og fagseminarer med fokus på erfaringsutveksling. På mange av disse samlingene er pårørende også invitert, og har egne opplegg, sier Lundberg, og legger til at pårørende ofte sitter med helt andre erfaringer de gjerne har behov for å dele.

– Mange sitter i baksetet og passer på personen som er syk. Det er ikke uvanlig å være både urolig og redd, sier hun.

Pårørendearbeidet er noe de ønsker å fortsette med i foreningen. Til neste år skal de ha samling med barn som er pårørende.

– Vi får mange gode tilbakemeldinger på at pårørendearbeidet vårt er viktig. Det kommer vi til å fortsette med, samtidig som vi jobber for nyresyke, både politisk og med å spre informasjon.

Av Marte Frimand