Wenche Nordberg oppdaget ikke at hun hadde nyresykdom før sykdommen var i stadium tre av fem. Da hadde hun følt seg dårlig i et helt år. Hadde hun tatt en urinprøve og oppdaget sykdommen tidligere, kunne hun kanskje unngått både dialyse og transplantasjon.
Nordberg hadde jobbet i barnehage i 20 år og var ikke fremmed for verken bakterier eller virus. Da hun hadde gått med noe som føltes som en sammenhengende forkjølelse i ett år, skjønte hun at dette ikke kunne være normalt.
– Jeg dro til fastlegen, men fikk beskjed om at det var helt normalt og at jeg nok snart ville føle meg bedre. Da dro jeg til legevakten. Der fikk jeg antibiotika, men det hjalp ingen ting, sier hun.
Besvimte over havregrøten
Etter hvert begynte Nordberg å føle seg kvalm og svimmel og kastet opp nesten hver dag. Hun hadde brukt opp alle egenmeldingene, så hun dro på jobb, selv om hun var kjempesliten.
– En dag stod jeg og lagde havregrøt til barna. Jeg begynte å kaldsvette, og så husker jeg ikke mer før jeg våknet på gulvet med kjelen over meg. Da ringte jeg moren min, og hun kom og kjørte meg til legevakten, sier hun.
Der syns de hun så såpass frisk ut, at hun fikk beskjed om å dra hjem og komme tilbake neste dag.
– Nå hadde jeg svimt av på jobb og vært dårlig i ett år, og ingen fant ut hva det var. Nå ville jeg ha hjelp, sier Nordberg, som dro rett til Volvat.
– Der kom jeg inn med en gang. De tok blodprøver og jeg fikk beskjed om å dra hjem og slappe av. Dagen etter ringte de og ba meg komme tilbake for å ta noen nye prøver. Etter en uke med forskjellige prøver, fikk jeg vite at jeg var nyresyk. Jeg ble sendt rett opp til Ullevål for å ta nyrebiopsi, sier Nordberg.
Da tok det ikke lang tid før hun fikk beskjed om at hun hadde kronisk nyresykdom.
For syk til å jobbe
Nordberg opplevde at det var liten forståelse å få fra ledelsen på jobben. Siden hun var ansatt som vikar, fikk hun ikke fornyet vikariatet sitt etter hun ble syk. Dermed ble hun sendt på jobbsøkerkurs i regi av Nav.
– Jeg var mye syk, svimte av på kurset og ble sendt med ambulanse til Ullevål. Kurslederen ringte Nav og fortalte dem at jeg ikke var frisk nok til å kunne jobbe. Dermed endte det med uføretrygd til slutt, sier Nordberg.
Tid for dialyse
Ett år etter nyresykdommen ble oppdaget, måtte Nordberg begynne med dialyse. Hun valgte peritoneal dialyse, som man gjør hjemmefra.
– Det var forferdelig vondt. Legene sa at det ville gå over, men det gjorde det ikke. Det var vondt å ligge, vondt å sitte og til og med vondt å puste. Jeg gikk også opp fem kilo som hovedsakelig var dialysevæske som lakk. Etter fem måneder slo jeg i bordet og sa at dette vil jeg ikke lenger, og fikk operert ut kateteret. Det viste seg at det hadde ligget feil og laget gnagsår i buken, sier Nordberg.
Det ble ny dialyse, denne gangen hemodialyse på sykehuset.
– Jeg var i himmelriket, sier Nordberg om den nye dialysen.
Tusen, tusen takk
Etter syv år med dialyse, måtte Nordberg til slutt få en ny nyre. Det ble to bomturer til sykehuset før hun til slutt fikk en ny nyre på tredje forsøk. Etter operasjonen gikk hun ned i kapellet på sykehuset og tente et lys.
– Jeg satt der i nesten en time. Tårene rant av takknemlighet. Tusen, tusen takk. Samtidig var det litt leit å tenke på at der satt jeg i glede mens noen andre satt i dyp sorg over å ha mistet noen, sier hun, og legger til at hun nå føler seg veldig bra. Hun har fått appetitten tilbake, og har begynt å opparbeide seg muskler igjen.
– Det hender fortsatt at jeg klapper der nyra sitter og titter opp og sier: Tusen takk. Jeg passer godt på den, sier hun.
Av Marte Frimand