Preventive tiltak og god behandling gjør at dødeligheten ved hjertesykdom har falt dramatisk. Helsevesenet er blitt bedre, men flere liv kan reddes om man kjenner symptomer, og raskt kontakter helsevesenet ved minste mistanke om infarkt.
I fjor ble det ifølge FHI registrert 10 381 dødsfall forbundet med hjerte- og karsykdommer. Det er 1870 flere enn forventet, og 176 flere enn i 2021, hvor det også var uventet mange tilfeller. Utviklingen kommer etter mange års nedgang. Ole Christian Mjølstad, avdelingssjef og overlege ved Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital, og leder i Norsk cardiologisk selskap, vet ikke nøyaktig hvorfor, men nevner pandemien som én mulig forklaring. Han betoner at selv om hjerte-kar-dødeligheten har falt dramatisk siden tidlig 1970-tall, er hjertesykdom fortsatt en betydelig dødsårsak.
– I vår del av verden har det ofte sammenheng med kransåresykdom. Dødeligheten har falt dramatisk, både på grunn av økt bevissthet rundt forebygging, og en revolusjon innen behandlingen. Vi snakker likevel om sykdommer som tar liv, der risiko knyttet til livsstil, som kosthold, trening og røyking, er faktorer vi kan påvirke gjennom økt kunnskap, sier han.
Ole Christian Mjølstad
Avdelingssjef og overlege ved Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital, og leder i Norsk cardiologisk selskap
– Det er også avgjørende faktorer vi ikke rår over, som arvelighet og kjønn. En kanskje undervurdert faktor er hvor stor betydning sosioøkonomiske forhold har. Det må vi ta inn over oss, og jobbe for å få kunnskap og tiltak inn i gruppene som trenger det mest.
Tidskritisk
– Det er ikke umulig at pandemien kan forklare oppsvinget de to siste årene, men det vil nok forskningen gi svar på. Uansett må vi fortsette arbeidet for bedret hjertehelse og prognose.
– Tid er en kritisk faktor. Det er viktig at folk kjenner symptomene, og er klar over hvor mye bedre behandlingen er blitt. Vi snakker om mange faktorer, men blodfortynnende medisin og utblokking av årer er viktige tiltak, jo før jo heller. For hvert minutt dør flere hjertemuskel-celler, så dette haster!
– Da er det viktig at pasienten og alle rundt erkjenner hva det er snakk om, slik at vi slipper pasient-forsinkelse, som fortsatt er en viktig årsak til forverret prognose og død. Her gjelder det å vite hva man skal se etter. Spesielt brystsmerter, som typisk kan komme i forbindelse med fysisk aktivitet, ofte med utstråling til arm, hals og rygg, må få varsellampene til å blinke. Mange sier det føles som om brystet er i klem, som er tegn på infarkt, og det er viktig at man ikke bare venter til det går over, presiserer doktor Mjølstad.
– Samtidig må helsevesenet være rigget for å trå til kjapt. Her er vi blitt veldig gode, men statistikken viser at det er forskjell på helseregionene.
Fare for gjentagelse
– Samfunnet er også blitt mye bedre på å behandle risikofaktorer, med økt fokus på trening, røykekutt og et hjertevennlig kosthold. Likevel er hjertesykdom utbredt, og det er en kjent sak at pasienter som alt har overlevd en kransåresykdom, er ekstra sårbare for tilbakefall. De må derfor behandles ekstra strengt, med tanke på faktorer som kolesterol, diabetes og blodtrykk. Kanskje mangler vi noe for å ivareta dette best mulig.
– Vi har et utmerket fastlege-korps, som i stor grad ivaretar hjertepasientene. Samtidig har enkelte helseforetak opprettet poliklinikker som følger opp pasientene ved sekundærprofylakse. Her tror jeg likevel vi kan ha mye å hente hos svenskene, med gode registre og publisering av helseforetakenes resultater. Kombinerer vi det med forsknings-gjennombrudd, nye medisiner, trening, utstyr og nye behandlingsmetoder, vil nok dødeligheten fortsette å avta. Femti år med redusert dødelighet betyr ikke at vi kan lene oss tilbake, mener overlegen.
Av Jarle Petterson