Etter andre verdenskrig økte velstanden brått i Norge, og med det økte også forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Helt siden etterkrigstiden og frem til nyere tid har disse tilstandene vært dødsårsak nummer én i Norge og resten av den vestlige verden.
Dette skyldes først og fremst høy forekomst av hjerteinfarkt og hjerneslag, som forårsakes av kalk og kolesterol-avleiringer i årene som forsyner hjertet og hjernen med blod.
Fra 1970-tallet begynte dødeligheten av hjerte- og karsykdom å synke. Denne trenden har fortsatt de siste femti årene. Dette kan forklares av endringer i livsstil og kosthold og av fremskritt i medisinsk behandling. Vi røyker mindre og har lavere blodtrykk enn vi hadde tidligere, vi har effektive forebyggende medisiner, og vi har bygget opp en rask og effektiv behandlingskjede for pasienter med akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Øyvind Haugen Lie
Overlege og PhD
Foto: Øystein Horgmo/UiO
En rekke tiltak
Hjerte- og karsykdommer har såkalt multifaktoriell årsak der arv og miljø spiller sammen om å bestemme hvert individs risiko for å bli syk. Alle kan redusere egen risiko gjennom ikke å røyke, unngå for mye salt i maten, mosjonere jevnlig og holde kroppsvekten nede. Politikere kan legge til rette for at byrden av risikofaktorer i samfunnet reduseres, for eksempel gjennom tobakklovgiving, samarbeid med matvareindustrien for å redusere mengden salt og sukker i maten, gjøre sunne matvarer rimelige, og å legge til rette for at vi går eller sykler heller enn å ta bilen. Helsevesenet kan tilby forebyggende behandling og oppfølging av risikopasienter, samt effektiv behandling av sykdommer når de inntreffer.
Forbedret overlevelse
Vi har stadig mer avansert behandling for hjerte- og karsykdommer. Siden 90-tallet har det blitt standard at hjerteinfarktpasienter kjøres med blålys til nærmeste store sykehus for kateterbasert utblokking av tette kransårer. Dette har forbedret overlevelsen og sykeligheten etter hjerteinfarkt dramatisk. De senere årene har kateterbasert teknikk blitt utvidet til bruk ved syke hjerteklaffer uten at man trenger å åpne brystkassen. Dette har gjort klaffebehandling tilgjengelig også for de som ikke tåler store kirurgiske inngrep.
Kaspar Broch
Overlege og PhD
Foto: privat
En positiv utvikling
Pasienter med forstyrrelser av hjerterytmen kan i stor grad behandles med kateterbasert varme- eller kuldebehandling. Arvelige hjertesykdommer kan identifiseres med gentest, og pasienter som har høy risiko for hjertestans kan få anlagt en hjertestarter som kontinuerlig overvåker hjerterytmen og som kan gi et elektrisk støt inne i hjertet om farlige hjerterytmeforstyrrelser oppstår. Forbedrede kirurgiske teknikker og erfaringer har ført til at langt flere pasienter med medfødte hjertesykdommer overlever til voksen alder. Den første hjertetransplantasjonen i Norden ble utført på Rikshospitalet i 1983. Siden da har mer enn ett tusen av de sykeste hjertepasientene fått nytt hjerte.
Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den nest vanligste dødsårsaken i Norge, men utviklingen de siste årene gir håp om at vi i fremtiden blir enda bedre på å forebygge og behandle disse tilstandene.
Kristina Haugaa
Overlege og professor
Foto: privat
Av Kristina Haugaa, Øyvind Lie, Kaspar Broch
