Atrieflimmer øker risikoen for å få hjerneslag

Ifølge Folkehelseinstituttet får mellom 20 000 og 22 000 nordmenn atrieflimmer hvert år. Sykdommen er en av hovedårsakene til hjerneslag.

– Atrieflimmer er en unormal hjerterytme som forårsaker at forkamrene i hjertet ikke trekker seg normalt sammen, men står og flimrer. Det påvirker pumpeaktiviteten i hjertet, og dermed blodgjennomstrømningen som går gjennom hjertekamrene og ut til kroppen, sier Marita Lysstad Bjerke, helsefaglig rådgiver og slagsykepleier hos LHL Hjerneslag.

Marita Lysstad Bjerke

Helsefaglig rådgiver og slagsykepleier hos LHL Hjerneslag

Øker med alderen

Hjerteflimmer rammer som oftest den eldste befolkningen. I Norge antar man at ti prosent av de over 75 år har atrieflimmer. En annen risikofaktor er høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer.

– Høyt blodtrykk kan over tid skape forandringer på hjertets muskulatur. På sikt kan disse forandringene påvirke hjertets normale rytme slik at det slår over i atrieflimmer, sier Bjerke.

Det hender også at idrettsutøvere som trener veldig intensivt får det. I tillegg kan arv spille inn.

– Hvis du har en foreldre som har hatt høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerteinfarkt eller hjerneslag, har du høyere risiko for å utvikle det samme, sier Bjerke.

Uregelmessig hjerterytme

– Det som kjennetegner atrieflimmer, er rask og ujevn hjerterytme. I tillegg kan du merke at du blir svimmel, får litt ubehag i brystet eller  pustebesvær. Dette skjer fordi hjertet pumper mindre effektivt, sier Bjerke. 

Det er heller ikke uvanlig at personer kan ha atrieflimmer uten å merke noen symptomer. 

– Den største faren med atrieflimmer, er at det kan dannes blodpropper i hjertet som vandrer opp med blodstrømmen til hjernen, kiler seg fast i ei trang blodåre i hjernen og tilstopper blodtilførselen, sier Bjerke. 

I 85 prosent av tilfellene skyldes hjerneslag blodpropp, altså et hjerneinfarkt. 15 prosent skyldes blødning. 

Få kontroll på sykdommen

Hvis man først får påvist hjerteflimmer, er det viktig å få behandling for dette, først og fremst medikamentell behandling. Det vanligste er blodfortynnende medisin og medisin som bremser hjertefrekvensen. Medisinene skal forhindre at det dannes blodpropper i hjertekamrene, som vandrer opp til hjernen.

Andre alternative behandlinger kan være ablasjon eller elektrokonvertering, men disse behandlingene anbefales vanligvis bare ved atrieflimmer som ikke er blitt permanent. I tillegg er det viktig å behandle årsakene til atrieflimmer, for eksempel høyt blodtrykk. Kanskje må man foreta visse livsstilsendringer.

– Det er viktig å leve etter helsedirektoratets retningslinjer for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Det handler om å behandle høyt blodtrykk, behandle høyt kolesterol, ta kontroll på diabetes og atrieflimmer, slutte å røyke, gå ned i vekt dersom du er overvektig, spise sunt og mosjonere regelmessig, avslutter Bjerke.

Av Sissel Nilsen