Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet og kan gi mange ulike symptomer. Enkelte av symptomene som fatigue, kognitive utfordringer, mage-tarm- og vannlatningsvansker og smerter er usynlige symptomer, som kan være vanskelig for omgivelsene å forstå og ta hensyn til hvis ikke personen med MS selv deler og forteller.
Kognitive symptomer rammer opp mot 70 prosent av personer MS. For enkelte kan lette kognitive vansker være blant de første symptomene på MS. Kognitive MS-symptomer har betydelig innvirkning på hvor lenge personer med MS blir værende i jobb samt på sosial deltakelse og selvstendighet i hverdagslivet, uavhengig av fysisk funksjon.
Ann Kristin Svendsen
Spesialist i klinisk nevropsykologi ved MS-Senteret Hakadal
Kognitiv fatigue
De vanligste endringene i kognitiv funksjon blant personer med MS er nedsatt prosesseringshastighet, kompleks oppmerksomhet, eksekutivfunksjoner og langtidshukommelse, da spesielt innlæring av ny informasjon, og ordleting.
Mange opplever også kognitiv fatigue. Kognitiv fatigue er ikke det samme som kognitiv svikt, men kan gi en følelse av forbigående «hjernetåke», hvor personen med MS opplever det som vanskeligere å konsentrere seg eller tenke klart. En del opplever også følelsesmessige endringer, enten at man blir mer gråtelabil, irritabel eller sint.
Noen opplever kognitive vansker som kan skyldes andre MS-relaterte symptomer, som blant annet depresjon, søvnvansker, og smerter. Ytre faktorer som påvirker kognitiv funksjon er stress, livsbelastninger, medisinbruk (særskilt kronisk bruk av benzodiazepiner) og rusmidler.
Utfordringer i hverdagen
Kognitive endringer kan føre til at man bruker lengre tid på arbeidsoppgaver, strever med å lære nye ting eller å sette seg inn i nye rutiner. Det kan ha blitt vanskeligere å fungere under stress, eller delta samtaler med mange personer. I hverdagslivet kan utfordringer være å gjøre innkjøp, matlaging, organisering og planlegging av mer komplekse aktiviteter hvis man har fått kognitive vansker.
Rehabiliteringsopphold
Ved MS-Senteret Hakadal tilbyr vi rehabiliteringsopphold med fokus på mestring av kognitive endringer. En bestanddel i tilbudet handler om å gi deltakerne kunnskap om kognisjon og bevisstgjøre dem om kognitive endringer, slik at de kan få et eierskap og et språk for symptomene sine. På denne måten håper vi at de kan bli bedre forstått av omgivelsene, og bli møtt med en ekstra dose raushet.
Tilbudet inkluderer også å lære seg strategier som gjør at man leve et godt og aktivt liv til tross for kognitive endringer, og kunnskap om hvordan gjøre kognisjonsvennlige tilpasninger i omgivelsene. Kompenserende tiltak som bruk av kalender, ukeplaner, påminnere, skjerming fra støy, nok hvile, gjøre en ting av gangen er blant anbefalingene.
Å styrke den kognitive reserven
Kognitiv reserve kan beskrives som hjernens motstandsdyktighet mot skade og sykdom. Ulik kognitiv reserve kan forklare hvorfor to personer med like skader kan fungere veldig ulikt. Hjernen er plastisk, det vil si at den er formbar og kan forandre seg gjennom hele livet. Det er noen grep man kan ta som ser ut til å ha en gunstig effekt på hjernehelsen og som kan styrke dens kognitive reserve gjennom livsløpet.
Stimulere hjernen til å lære noe nytt gjennom hele livsløpet: Du kan ikke nødvendigvis trene deg smartere, men det er mye som tyder på at det hjelper å holde hjernen aktiv og i gang for å bevare sine kognitive funksjoner best mulig. Den viktigste anbefalingen er å holde på med aktiviteter som gir hjernen nye måter å bryne seg på; eksempler på slikt kan være å spille spill, være kreativ, lære seg et nytt språk, utøve eller lytte til musikk, gå en ny vei til jobben som du ikke har gått før, eller pusse tennene med hånda du vanligvis ikke bruker.
Fysisk aktivitet: En aktiv livsstil er forbundet med mindre risiko for kognitiv svekkelse senere i livet, uavhengig av om man har MS eller ei. Fysisk aktivitet kan i tillegg ha en gunstig effekt på psykiske plager som lettere angst og depresjon, som er hyppig forekommende hos personer med MS.
God hjernehelse
God ernæring, nok søvn, minske stress, jevnlig sosial deltakelse og aktiv bruk av hjernen gjennom hele livsløpet fremmer god hjernehelse og kan styrke hjernens motstandskraft mot både aldring og skader forårsaket av MS.
Har man lyst å lære med om hva som kan bidra til god hjernehelse, finner man masse spennende informasjon på Hjernerådets nettsider. De har også laget en «30-dagers utfordring for bedre hjernehelse», med ulike aktiviteter og utfordringer som kan inspirere til sunne vaner som er bra for hjernen.