Home » Hjernen og hjertet » Hjernen er Norges neste store helseutfordring
hjernehelse

Hjernen er Norges neste store helseutfordring

Migrene og hodepine er den største hjernediagnosen. Over 900.000 nordmenn er rammet. Foto: Getty Images

30 prosent vil få en sykdom eller skade i hjernen. Demens er den fjerde største dødsårsaken i Norge. Sykdomsbyrden ved hjernesykdommer er større enn for kreft, muskel/skjelett og hjerte/kar.

Hjernen er fantastisk. Ingen annen kjent struktur i hele universet er mer komplisert. Hjernen styrer livet ditt. Alle tanker og følelser, relasjoner og minner, alle planer og handlinger, all menneskelig kultur, språk og samfunnsdannelse, og så videre, har sin opprinnelse i hjernen.

Én av tre

I dag vil én av tre europeere, cirka 30 prosent, rammes av sykdom i hjernen og nervesystemet i løpet av livet. For 25 år siden var dette én av fem. Mange hjernesykdommer har ukjent årsak, og vi har ikke helbredende behandling. I Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister er hjernesykdommen demens nå den fjerde største dødsårsaken, og den eneste av de fire første som øker. 80.000 – 100.000 nordmenn er demenssyke, og tallet vil dobles fram mot 2040.

Migrene og hodepine er den største hjernediagnosen. Over 900.000 nordmenn er rammet. Heldigvis ikke alle like hardt, men 150.000 av disse har kronisk migrene og sterk hodepine. Vibeke Bjerkholt Killi har vært kreftpasient og er nå hjernepasient med tung migrene. På God Morgen Norge 21. november sa hun: «Som kreftpasient opplevde jeg god flyt i behandlingen, men som migrenepasient møter jeg en kaotisk vei for å få hjelp». Norge har cirka 12.000 hjerneslag i året, omtrent like mange som hjerteinfarkt. 60.000 – 70.000 lever med senskader av hjerneslag. Dette er noen tall fra hjernefeltet.

Aud Kvalbein

Aud Kvalbein

Generalsekretær i Hjernerådet

Psykisk helse er hjerne

Forskningsdagene som ledes fra Norges Forskningsråd, har nettopp valgt hjernen som hovedtema for Forskningsdagene 2020. De skriver: «Hjernen omfatter både nevrologi og psykiatri, både fysisk og psykisk helse.» Hjernen og nervesystemet reagerer hele tiden på miljøet rundt oss. Psykososiale påvirkninger setter spor og kan endre hjernen. Hjernen er ikke bare kjemiske reaksjoner og elektriske impulser. Hjernen reagerer på informasjon, har en mening om ting, kan bli deprimert av en slengbemerkning, og så videre.

Hjernen er sete for vår psykiske helse. «Hvor ellers skulle dette være?» spør vår internasjonalt anerkjente professor i psykiatri Ole A. Andreassen i NORMENT – Norsk senter for forskning på mentale lidelser. Oppdatert forskning klassifiserer psykiske lidelser som hjernesykdom.

Hjernesykdom rammer i alle aldre

Hjernesykdommer rammer også yngre. Norge, særlig Oslo, har høy forekomst av multippel sklerose, uvisst av hvilken grunn. MS starter gjerne i alderen 20-40 år, og varer livet ut. Gudrun fikk MS tidlig i 20-årene og sier:«Dersom jeg lever like lenge som en gjennomsnittlig norsk kvinne, vil jeg leve 60 år med min MS.» Forekomsten av hjerneslag øker hos yngre voksne. Også demens og Parkinson kan ramme yngre, selv om det ikke er vanlig.

Global Burden of Disease

Kan vi sammenligne sykdomsbyrde, så vi vet hvor vi skal satse? Det spurte WHO og Verdensbanken for 30 år siden, og startet sykdomskartleggingen Global Burden of Disease (GBD). De bruker det anerkjente begrepet DALY, et samletall for dødelighet og sykelighet som folk må leve med. DALY gjør sammenligning mulig. Professor Lars Jacob Stovner ved NTNU har sett på de norske GDB-tallene og samlet alle diagnoser for hjernen og nervesystemet. Han fant da: 

  • Hjernesykdom står for 26 prosent av sykdomsbyrden i Norge, fordelt på 14 prosent på hjerne/nevrologisk sykdom og 12 prosent på hjerne/psykiske lidelser.
  • Kreft står for 16 prosent.
  • Muskel/skjelett står for 12 prosent.
  • Hjerte/kar står for 10 prosent.

Noe må gjøres! Vi trenger mer hjerneforskning, oppdatert kompetanse hos helsepersonell, effektive pakkeforløp for behandling av hjernesykdom og informasjon til folk om forebygging. Norge har det travelt. Utfordringene framover er store, og vi er ikke rigget for å møte helseutfordringene fra hjernen.

Av Aud Kvalbein, generalsekretær i Hjernerådet

Neste artikkel