Skip to main content
Home » Din hud » Derfor bør vi si melanom, ikke føflekkreft
Kreft

Derfor bør vi si melanom, ikke føflekkreft

Foto: Kreftforeningen

Visste du at de fleste tilfeller av føflekkreft ikke kommer i en føflekk? Rundt to tredeler av tilfellene oppstår i «normal» hud. Du bør derfor følge godt med både hvis du får en ny flekk, eller om en «gammel» føflekk endrer seg mistenkelig.

Nettopp fordi føflekkreft oftere oppstår utenfor føflekker enn i en føflekk vi har fra før, mener hudleger at det er misvisende å kalle dette for føflekkreft. Det retter for mye oppmerksomhet på føflekker, som det i utgangspunktet er helt normalt å ha mange av.

Føflekker er ikke noe slags forstadium til kreft. Svulsten oppstår i pigmentceller – melanocytter – og vi bør kalle sykdommen for melanom, slik de også gjør i mange andre land. Siden det ikke finnes godartede melanomer, er det heller ikke behov for å bruke «malignt» (ondartet) melanom.

Fakta

Solarium er uegnet som kilde til vitamin D:Helsemyndigheter og norske fagmiljøer er enige om at bruk av solarium er kreftfremkallende, og ikke egnet som kilde til vitamin D. De anbefaler å få vitaminet via kosten og som tilskudd.

Kreft tar ikke pause – heller ikke hudkreft

Gå til lege hvis én flekk – ny eller gammel – forandrer seg slik:

Den blir større enn før, i tykkelse eller i bredden.
Den endrer form og får ujevne kanter.
Den endrer farge, ofte med brunsvarte partier

Følg også med hvis en flekk klør, blør eller danner et sår som ikke vil gro. Sjansen for å bli helt frisk av melanom avhenger av at svulsten oppdages så tidlig som mulig, og før den har spredd seg.

Jo bedre kjent du er med kroppen din, desto enklere er det å oppdage om det er noen forandringer. Det er en god vane å ta en titt i speilet, for eksempel når du har dusjet. Se over kroppen din både foran og bak, helst i litt godt lys. Har du en partner, er det lurt å hjelpe hverandre med å sjekke på ryggen.

Er du i tvil, sjekk Føflekktesten.

Fakta

Ikke all hudkreft er like alvorlig

Melanom (føflekkreft): Den alvorligste formen for hudkreft. I 2019 ble det registrert 2 330 tilfeller og 307 døde (i 2018).

Plateepitelkreft (ikke-melanom hudkreft): Kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles. I 2019 ble det registrert 2 741 tilfeller, og 46 døde (i 2018).

Kilde: Kreftregisteret, Kreft i Norge 2019

Basalcellekreft:Den mest vanlige hudkreftformen. Den er ikke dødelig men kan kreve mye behandling, hvis man ikke kommer tidlig til lege. Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk, men det anslås at det er langt over 20 000 nye tilfeller årlig.

Av Kreftforeningen

Next article