– Sensor må inn i blåreseptordningen

Diabetesforbundet foreslår at moderne sensormåling av blodsukkeret finansieres over blå resept på samme måte som blodsukkermåling i fingeren. – Da unngår vi at ulike offentlige budsjetter settes opp mot hverandre, sier generalsekretær Britt Inger Skaanes.

− Dagens praksis gjør at mange pasienter som ville hatt god nytte av sensor, ikke får det. Vi mener det ville være hensiktsmessig om begge måter å måle blodsukker på lå under blåreseptordningen. Da blir det lettere å få oversikt over totalkostnadene og ikke sette ulike offentlige budsjetter opp mot hverandre når man skal prioritere hva slags hjelpemidler pasientene skal få, sier Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet.

I et høringsinnspill ber Diabetesforbundet derfor om at sensor legges inn i blåreseptforskriften.

Britt Inger Skaanes

Generalsekretær i Diabetesforbundet

− Ikke sikkert at sensor er dyrere enn fingerstikk

Sensor (eller CGM – kontinuerlig vevsglukosemåler) finansieres i dag over sykehusenes budsjetter, mens utstyr til å stikke seg i fingeren og måle i en bloddråpe gis på blå resept. I 2023 meldte helseforetakene at de strammet inn på tildelingen av sensorer. Årsaken var at utgiftene hadde økt langt over de budsjetterte kostnadene.

Diabetesforbundets generalsekretær mener at økt bruk av CGM, i tillegg til å være til det beste for brukerne – totalt sett kan slå positivt ut på totalkostnadene:

– Færre og færre med diabetes type 1 måler ved å stikke i fingeren. Da sparer man jo penger på ett budsjett, mens utgiftene øker for CGM, som ligger under et annet budsjett. Et enkelt regnestykke forteller oss dessuten at man ikke skal foreta mange fingerstikk om dagen før kostnadene blir ganske like som for sensor. Det er altså ikke sikkert totalkostnadene for blodsukkermåling ville blitt så mye annerledes om flere fikk tilgang til CGM, mener Skaanes.

Færre komplikasjoner

Forbundet mener dessuten det er penger å spare på at sensorer kan bidra til å forhindre komplikasjoner ved diabetes.

– Jo bedre regulert blodsukker, desto friskere liv får man med diabetes. Det betyr færre dyre sykehusinnleggelser og dyr behandling av komplikasjoner, og ikke minst at personer med diabetes får bedre livskvalitet og kanskje klarer å stå lengre i arbeid, sier Skaanes.

Hun fremhever også at CGM kan være et nyttig verktøy for helsepersonell, eksempelvis i behandlingen av personer som har vedtak om hjemmetjenester og ikke kan overvåke sitt eget blodsukker.

– Godt opplæringsverktøy

I tillegg mener Diabetesforbundet at de som er ny med diabetes type 2, kan ha nytte av sensor i en periode for å bli kjent med eget blodsukker og hva som påvirker det.

– Det er svært bekymringsverdig at budsjettekniske spørsmål skal stå i veien for god og effektiv behandling. Derfor oppfordrer Diabetesforbundet regjeringen til å benytte anledningen til å ta tak i denne utfordringen, og legge CGM inn i blåreseptforskriften, oppsummerer generalsekretær Skaanes.

Bakgrunn

• I 2023 ble det strammet inn på tilgang til CGM/sensor fordi sykehusenes kostnader til teknologien var blitt for store.
• I ettertid ble det gjennomført en metodevurdering som konkluderte med at sensor var kostnadseffektiv behandling av diabetes type 1. For personer med diabetes type 2 er spørsmålet fortsatt uavklart. Det pågår nå en metodevurdering for å beslutte hvilke grupper med type 2 som skal kunne vurderes for sensor. 
• Diabetesforbundet mener at CGM må finansieres over blåreseptordningen for å unngå at sykehusøkonomien blir styrende for hvor mange med diabetes type 2 som kan vurderes for sensor.

Les også: Disse personene med type 2 bør få sensor, mener Diabetesforbundet

Les også: Færre skal få sensor

Hva er en sensor?

• Sensor er det folkelige navnet for CGM – «Continuous Glucose Monitoring» eller «kontinuerlig vevsglukosemåler».
• En CGM består av en liten sensor du bærer på huden. Denne måler glukoseverdien i vevet hvert femte minutt, og sender verdien til en app på mobiltelefonen.
• Alle nordmenn med diabetes type 1 kan tilbys sensor. Over 90 prosent har.

Av Camilla Huggins Aase, politisk rådgiver i Diabetesforbundet og Ingvild Eilertsen, kommunikasjonsansvarlig i Diabetesforbundet