I dag mangler Norge et systematisk fothelseprogram i forebygging av fotlidelser. Med en bedre organisering og rett kunnskap på rett sted, kan Norge halvere antall amputasjoner hos personer med diabetes.
For denne pasientgruppa er det nettopp ulikhet i helse som er gjeldende. Når en pasient oppsøker fastlegen og får diagnosen diabetes, blir vedkommende automatisk sendt til sjekk av øyne, hjerte med mer på sykehuset. Ikke alle fastleger sier at pasienten også bør oppsøke fotterapeut for sjekk av føtter. Men dersom de sier det, er det mange pasienter som ikke har økonomi til å betale for en sjekk og behandling hos fotterapeut.
Inger M. Paulsen
Forbundsleder i Fotterapeutforbundet og forfatter av artikkel
Blir nedprioritert
Det vi ser i dag er at kun én av fire personer med diabetes får nødvendig fotundersøkelse hos fastlegen sin. Personer med diabetes kan utvikle dårlig blodsirkulasjon i føttene, nerveskader/nevropati og feilstillinger.
Senkomplikasjonen nevropati medfører at personene ofte ikke kjenner begynnende gnagsår, stener i skoa, små skader eller ugunstig trykk mot foten, fordi de har mistet følelsen i føttene, helt eller delvis. Det kan utvikles små blødninger i og under huden som til slutt medfører at det dannes åpne sår. Dersom blodsirkulasjonen er sterkt nedsatt, vil disse sårene ikke kunne gro. Ved tidlig identifisering kan man unngå at dette skjer. Om fastlegen spør om de har vondt i føttene, kjenner de ikke det og svarer at alt er greit.
Med økt arbeidspress og mindre pasienttid, blir føttene ofte nedprioritert til fordel for andre undersøkelser. Da blir det vanskelig å ivareta god fothelse både for pasient og lege.
Samfunnsøkonomisk klokt
Det foretas rundt 500 amputasjoner per år i Norge. Amputasjoner er kostbare og beløper seg til rundt en halv milliard pr år. I tillegg kommer kostnadene med sårbehandling og fotskader som kan koste opptil 150-180 000 kroner per behandlingsløp.
Fotterapi for pasienter med diabetes bør innlemmes i Forskrift om egenandelstak. Da vil flere pasienter få økonomisk mulighet for å få sjekket føttene og forebygge amputasjoner.
Å flytte penger fra amputasjoner til forebygging vil kunne avlaste fastlegene og helsevesenet, være samfunnsøkonomisk klokt og ikke minst vil det spare pasientene for dårligere livskvalitet, smerter og tidligere død.
